Søk i geoportalen

Tips en venn

..om geoportalen.no



GEO365.no

geo355linkm.jpg

RSS geoportalen

Da jorden ble en planet

1543 var et dramatisk år for Jorden. Da publiserte Nicolaus Kopernikus (1473-1543) en helt ny modell av universet. Her ble Jorden frarøvet statusen som verdens midtpunkt og omgjort til en planet som roterte både rundt sola og sin egne akse.


Per Arne Bjørkum

Selv døde Kopernikus fra det hele noen timer etter at han fikk boka Concerning the Revolutions of the Heavenly Spheres på fanget i sykesenga. I boka presenterer han en ny modell for planetsystemet der sola er i sentrum. Det kunne ha borget for konflikt med kirken. Men det ble ingen konflikt. Ikke da. Innholdet ble nemlig fremstilt som en hypotese og som en matematisk øvelse. I den katolske kirken ble det faktisk undervist om modellen som en øvelse i matematikk. Kirken hadde dessuten betalt for utgivelsen. Og Kopernikus hadde dedikert boka til paven.

Kopernikus hadde lagt frem et alternativ til Claudius Ptolemaois' (83-161) 1400 år gamle modell for universet der en ikke-roterende jord var verdens sentrum og hvor planetene, sola og stjernene roterte rundt Jorden ca. en gang i døgnet. Dette var en mer raffinert og komplisert versjon av Aristoteles sin modell. Det var imidlertid ingen nye observasjoner som tilsa at Kopernikus burde etablere en ny modell. Kopernikus, som var en meget dyktig matematiker, ville finne ut om det var mulig å forklare det man hadde observert av planetbevegelser med et annet utgangspunkt enn det Ptolemaios hadde.

At sola var i sentrum hadde også Aristarkos (310-230 f.Kr.) forstått og gitt en god fysisk begrunnelse for. Han mente at det var fysisk meningsløst at den store sola skulle roterer rundt den lille Jorden. Kopernikus lyktes godt, men unnlot helt bevisst å referere til Aristarkos. Kopernikus ble imidlertid overrasket da han oppdaget at Jorden, i den modellen han konstruerte, faktisk endte opp med å bli en vanlig (roterende) planet som sirklet rundt sola.

At det var ment som en matematisk modell, ble understreket i forordet i avhandlingen. Dette usignerte forordet, som hadde overskriften «Til leseren av dette verks hypoteser», hadde utgiveren tatt med uten å informere Kopernikus. Modellen til Kopernikus ble i forordet, som samtiden trodde var skrevet av Kopernikus, omtalt som «hverken sann eller sannsynlig». Derfor ble modellen redusert til matematisk modell som derfor lett kunne ufarliggjøres i forhold til Kirken.

Forordet bidrog imidlertid til å tilsløre hva Kopernikus egentlig mente om denne saken. Da originalmanuskriptet ble funnet på midten av 1800-tallet, ble det klart at Kopernikus ikke var av den oppfatning at det bare var en matematisk modell, men at det faktisk var slik som han beskrev det.

Det er vanlig å fremstille Kopernikus' modell som enklere og mer presis enn Ptolemaios' modell. Det er ikke tilfellet. Planetene beveger seg i ellipsebaner og har varierende banehastighet, noe som Johannes Kepler (1571-163) fant ut ca. 50 år senere. Grunnmodellen med sirkler og konstant banehastighet gjorde det derfor nødvendig med mange justeringer. Til det trengte derfor både Ptolemaios og Kopernikus mange sirkler. Til sammen ble det etter hvert hele 48 sirkler i Kopernikus sin modell. Det var ca. like mange som Ptolemaios hadde benyttet i sin kompliserte modell.

Grunnen til at Kopernikus' modell ofte blir fremstilt som enklere, er at han i innledningen til boka presenterer en meget forenklet skisse der han bare presenterer grunnprinsippene, dvs. at planetene beveget seg rundt sola i noen få sirkler (én for hver planet). De fleste unnlot å lese resten, fordi de ikke klarte å henge med. Det er grunn til å tro at heller ikke Galileo Galilei (1564 -1642), som senere forsvarte denne modellen som absolutt sann - og derfor kom i konflikt med Kirken - kjente til kompleksiteten.

Kopernikus hadde imidlertid ikke en fysisk forklaring på modellen der planeten var antatt å bevege seg i skall. Han trengte det heller ikke. Han skilte nemlig skarpt mellom Jorden og himmelen og advarte derfor mot å «tillegge himmelen egenskaper som tilhørte det jordiske». Han var med andre ord ingen radikal naturfilosof selv om han ofte blir fremstilt som det. Han var først og fremst en god og meget arbeidsom matematiker som la frem et alternativ til Ptolemaios' modell. Men det var ikke noe som tilsa at den var sannere. Ikke der og da.

Selv om Kopernikus sørget for at Jorden ble en planet, beholdt Jorden sin unike posisjon i universet. Verden var - i god aristotelisk ånd - fremdeles fysisk sett todelt.

Oppdatert: 27.10.2008 13:42
av Alf Kvassheim


Introduksjon

fossen_r.jpg
En flott introduksjon til faget geologi laget av Haakon Fossen ved UiB.

Tidsskala

Google Earth lenker

Turistveger

fossen.jpg
Fra Rondane

Bjørkums artikler

pab148.jpg

Søk i geoportalen.no

Støtteannonser

nasjonalarv.gif

Geologisk nasjonalarv

unesco148.jpg

Boka om Norges nasjonalstein

forsiden_boka148.jpg

Livets utvikling

livets.jpg

Skredulykker

skred148jpg.jpg

Nasjonalbergart

lenkenasjonalbergart148.jpg

Svalbard

geoportalen_kol2.jpg

Platetektonikk

kolonne4_148.jpg

Planeten Jorden

planetjorden_148.jpg
Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89