Antropocen – en ny tidsepoke

Halfdan Carstens

Jordkloden er i ferd med å endre seg raskere enn noen gang. Takket være menneskenes ”geologiske kraft”. Foto: NASA

For drøyt ti år siden foreslo Paul Crutzen, en anerkjent amerikansk atmosfærekjemiker, samt en kollega av ham, at den tiden vi nå lever i burde kalles antropocen. Den internasjonale geologiske tidsskalaen (www.stratigraphy.org) forteller oss riktig nok at vi lever i holocen, tiden etter siste istid, men de endringene som menneskene har påført Jorden etter den industrielle revolusjon tilsier at vi nå lever i menneskenes tidsalder (”the recent age of man”) – antropocen.

Crutzen brukte eksempler som bunnskraping med trålere, opphopning av sedimenter bak store dammer, nedhugging av enorme skogsområder, kilometerdype gruver samt nedsmelting av isbreer for å illustrere hvordan menneskene selv påfører vår egen planet kolossale endringer.

Dette er i og for seg ikke noe nytt. Det som er nytt er at tidsskriftet The Economist vier en hel lederside (”Welcome to the Anthropocene”) og en tresiders artikkel (”A man-made world”) til temaet (28. mai 2011).

Gjennom flere århundrer har fremtredende forskere bidratt til å gjøre mennesket mindre betydningsfullt enn det som det opp gjennom historien helst har villet tro om seg selv. I følge The Economist startet det med Kopernicus som i det 16. århundre flyttet Jorden vekk fra universets sentrum, fortsatte med geologen James Hutton som i det 18. århundre forstod at Jorden måtte være svært gammel, og mye eldre enn 6000 år, og i det 19. århundre flyttet Charles Darwin menneskene ut på en bitte liten grein på livets utviklingstre.

Ved å godta begrepet antropocen reverserer vi denne trenden, i henhold til Simon Lewis, økolog ved Universitetet i Leeds. Det betyr at menneskene ikke lenger bare er observatører, men at vi bidrar til Jordens utvikling, at menneskene har en ”geologisk kraft”.

”Humans have become a force of nature reshaping the planet on a geological scale – but at a far-faster-than geological speed.”

The Economist, 28. Mai 2011

Med andre ord, det er ikke lenger slik at menneskene bare fortsetter å spre seg ut over jordkloden i stadig større mengder. Gjennom måten vi utnytter den på, forandrer vi også hvordan den virker.

Menneskenes påvirkning av jordkloden er sterkest knyttet til hvordan vi pumper CO₂ opp i atmosfæren som et resultat av at vi forbrenner fossile energikilder. Petroleumsgeologene vet at olje og gass er dannet fra noen få lag avsatt over noen titalls millioner år. Men det tar menneskene bare noen få hundre år å tømme disse kildene, forbruke energien og kvitte oss med uante mengder CO₂. Resultatet er at klimaet på Jorden blir endret med de negative (og positive) effektene dette har for både flora, fauna og mennesker.

The Economist trekker også frem nitrogensyklusen for å vise hvordan menneskene har påvirket og fortsatt påviker vår egen klode i moderne tid. Det refereres til at vi har vært i stand til å øke mengden nitrogen på land med hele 150 prosent. Og det viktigste bidraget kommer fra kunstgjødsel, hvor bruken med tilhørende utslipp har betydelige negative konsekvenser av lokal og regional art (for eksempel algeoppblomstring i kystsonene pga. avrenning).

Den største negative konsekvensen for Jorden, som følge av økt forbruk av nitrogen, er likevel at billig fremstilling av kunstgjødsel har muliggjort en voldsom befolkningsøkning. Uten denne økningen i antall mennesker, ville også klodens problemer vært langt færre, blir det hevdet.

Ingen hadde forutsatt hvilken enorm betydning kunstgjødselen ville ha for menneskenes utvikling da Haber-Bosch-prosessen ble oppfunnet. Det var heller ingen som kunne ane de enormt negative konsekvensene som kunstgjødselen ville ha på det totale miljøet forårsaket av den voldsomme befolkningsøkningen, fra én til ti milliarder på et par hundre år (vi er allerede sju milliarder).

Enten vi liker det eller ikke, det ser ut til at vi er inne i en ny geologisk tidsalder som vi mennesker har skapt selv.

Oppdatert: 17.10.2011 12:51
av Alf Kvassheim