Many of Asia’s glaciers are retreating as a result of climate change. The U.S. Geological Survey, in collaboration with 39 international scientists, published a report on the status of glaciers throughout all of Asia, usgs.gov writes.
Scientists have been looking at ways the Earth might benefit from natural processes to balance the rising heat, and one process had intrigued them, a premise that melting ice at the poles might allow more open water that could absorb carbon dioxide, sciencedaily.com writes.
The quickest, best way to slow the rapid melting of Arctic sea ice is to reduce soot emissions from the burning of fossil fuel, wood and dung. Read more at terradaily.com.
De sårbare våtmarksområdene i Louisiana burde komme seg i løpet av få måneder etter oljeutblåsningen, og effekten på miljøet blir ganske liten, mener BPs ekspert. Det skriver forskning.no.
Greenland’s ice is melting so quickly that land underneath is rising at an accelerated pace. Read more at geology.com.
At what concentration of carbon dioxide in the atmosphere does global warming cause the loss of the Antarctic ice sheet? U.S. geologists say they may have found the answer -- or at least an important clue -- in a bone-dry desert in Egypt, discovery.com writes.
With carbon dioxide levels close to our own, the Arctic of the Pliocene epoch may have warmed much more than previously thought – and the modern Arctic could go the same way, newscientist.com writes.
ESAs tre nye jordobservasjonssatellitter vil gi ny informasjon om jordas klima og miljø. De første dataene overgår alle forventninger. Les mer på romsenter.no.
A few studies suggest that there may been periods when it was cold when CO2 levels were high, or hot when CO2 levels were low. So what was going on at these times? Are we missing part of the climate puzzle? read more at newscientist.com.
The European Union plans to invest billions of Euros within the next ten years to develop carbon capture and storage whereby CO2 will be extracted at power plants and other combustion sites and stored underground. But how effective is this procedure and what are the long-term consequences of leakage for the oceans and climate? Read more at sciencedaily.com.
Ikke alle landskapsformer dannes i løpet av millioner av år. Amerikanske geologer har undersøkt en canyon som ble til i løpet av tre dagers flom, skriver forskning.no.
Iceland's Eyjafjallajokull volcano reminded humanity of the powers these forces of nature contain -- and of our relative inability to understand them. Associate Professor Huiming Bao of LSU's Department of Geology & Geophysics has published research in the journal Nature about massive volcanic eruptions and their atmospheric consequences in the past in North America, sciencedaily.com writes.
Some 3.8 billion years ago was a mystery that scientists have long attempted to solve. Way back then, the Earth was a completely different place, and so was the solar system, terradaily.com writes.
Permafrost på land og under havbunnen har lagret enorme mengder karbon. Mange studier konkluderer med at økt global temperatur bidrar til at dette karbonet slipper ut som metan og lystgass, skriver cicero.no.
Scientists have found the possible source of a huge carbon dioxide 'burp' that happened some 18,000 years ago and which helped to end the last ice age, sciencedaily.com writes.
Since the early 1990s, glaciers in Greenland have been shrinking at an unprecedented and ever-faster pace. The well-studied mountain glaciers of Europe typically move about 50 meters a year; some of the glaciers in southeast Greenland are now moving at a rate of 38 meters a day, whoi.edu writes.
Two Northwestern University studies, both published online recently by Nature Geoscience, contribute new, and related, clues as to what drove large-scale changes to the carbon cycle nearly 100 million years ago, northwestern.edu writes.
For insight into what can happen when the Earth's carbon cycle is altered, a cause and consequence of climate change, scientists can look to an event that occurred some 720 million years ago, sciencedaily.com writes.
For 56 millioner år siden ble jorden plutselig mye varmere, noe som har vært litt av et mysterium. Nå har norske forskere funnet ut at undersjøiske vulkaner kan være svaret, skriver forskning.no.
Kan klimaendringer øke faren for vulkanutbrudd, jordskjelv og tsunamier? Kanskje, sier forskere. En artikkelserie om temaet ble nylig publisert i et forskningstidsskrift, skriver cicero.uio.no.
Breforskere har over lengre tid dokumentert en tilbaketrekking av isbreene på Svalbard. Dette bekreftes nå av nye studier. Studiene viser også at landhevingen varierer fra år til år i takt med varierende isavsmelting, skriver forskning.no.
Les også om landheving i Sør-Amerika på discovery.com
Deep saline aquifers or nearly empty oil wells are a few of the possibilities for where to put carbon dioxide, but what might be even better is a volcanic rock known as basalt, Scientific American says.
Både Grønland og Antarktis opplever nå høyst sannsynlig en netto avsmelting av snø og is. Flere prominente forskere og politikere deltok på et sidearrangement i København mandag der to nye rapporter ble lagt fram. Dette melder cicero.no.
Nye undersøkelser viser at det finnes aktive PCB-kilder på land i Barentsburg og Pyramiden på Svalbard. - Forurensningen spres til sjøen, skriver ngu.no.
Varmere vann og luft rammer nå helt vest i Antarktis. Enorme mengder is forsvinner, og nye arter etablerer seg på land og i havet. Det er aftenposten.no som skriver dette.
"I natt sov jeg inne i en foss. Det var et evigvarende intenst brus av snøkrystaller som traff teltduken". Les hva Lars H. Smedsrud blogger om fra Fimbulisen på forskning.no.
I november 2006 ble ideen om et CO2-fritt Svalbard lansert. Bak tankene sto direktør ved Universitetssenteret på Svalbard, Gunnar Sand og professor i geologi ved Universitetssentret Alvar Braathen. Hvor står prosjektet i dag? Det er nordlys.no som spør.
Vi har kjørt tre dager på Fimbulisen nå. Denne isbremmen er stor. I alle retninger finnes en helt flat horisont. Overflaten er dekket av vindformet snø, over dette en gradvis blåere himmel. Les hva Lars H. Smedsrud blogger om fra Fimbulisen på forskning.no.
Etter intens testing har forskere konkludert med at det er mulig å lagre CO2 på Svalbard. De har funnet et lagringssted under permafrosten, på 1.000 meters dyp, skriver dn.no.
Statoil har gjennom det ti år gamle prosjektet på Sleipner-feltet vist at selskapet er verdensledende når det gjelder lagring av CO2 i undergrunnen. Overingeniør Tore A. Torp ved forskningssenteret i Trondheim, er svært opptatt av å formidle at vi nå har vist at klimagassen kan lagres trygt i tusener av år.
CO2 kan brukes som råstoff i landbasert industri, gå inn i nye produkter og gi verdiskaping. På den måten kan vi utnytte de store mineralressursene i landet vårt, samtidig som vi gjør noe med CO2-problemet.
Hele Nord-Europas utslipp av CO2 fra kull-, olje- og gasskraftverk de nærmeste hundre år kan lagres i saltvannsreservoarer på norsk sokkel. Samtidig tror forskerne at dette er en sikker metode. Det er ingen risiko for lekkasjer til atmosfæren i de nærmeste tusener av år.
Vi kan kvitte oss med CO2-gassen hvis vi vil. Utfordringen ligger i å skape nye verdier og gjøre den til en ressurs.
I USA og Canada har oljeselskapene allerede i mange år brukt CO2 for å øke utvinningsgraden. Her hjemme ser det likevel ut til å være langt frem. Men det skyldes ikke mangel på vilje.
NVEs massebalansedata viser rekordstor minking av norske breer i 2006. En kombinasjon av lite snø om vinteren og en varm sommer og høst førte til store underskudd på alle breene. Mange av breene fikk det største underskuddet som er målt noensinne.
Flere år med massetap og stor avsmelting fører til at brefronter i hele landet trekker seg tilbake, skriver Cicero.no.
Geologer som ikke vet bedre kan tro
at det bores etter olje eller gass, men
her ute i villmarka - kun en halvtimes
kjøring fra Reykjavik - er det
grunnvann med temperaturer på flere
hundre grader det jaktes på. Forut for
boringene, presis som når det letes
etter petroleum, blir det gjort
grundige geologiske, geokjemiske
og geofysiske undersøkelser.
Når CO2 pumpes inn i Utsira-formasjonen 1000 meter under havbunnen, kan Statoils forskere lese av de ørsmå endringene i tyngdekraften fra måleinstrumenter på havbunnen. Endringene i tyngdekraften nede i reservoaret er så små at tidejorden, det at jorden endrer form når månen går i bane rundt jorden, er hundre ganger sterkere. Det er CLIMIT som skrive dette.
Lagring av CO2 dypt nede i bakken er en attraktiv løsning for å redusere utslippene av klimagassen til atmosfæren i stor skala. Men hvordan vet vi om gassen holder seg nede i berggrunnen og ikke lekker opp igjen? Statoil har svaret. (CLIMIT / NR 1 / FEBRUAR 2007).
