Vi trenger litt hjelp til å finne et sted i landet som har helt spesielle kvaliteter på flere forskjellige vis: som geologisk ressurs, som hjelper å forklare vår geologiske historie, men som også er et naturfenomen som det er verdt å besøke på en liten ettermiddags- eller søndagstur.
Halfdan Carstens - Alle foto: Halfdan Carstens
Norge er kjent verden over som et land av fjorder. Det er spesielt fjordene på Vestlandet og i Nord-Norge som er turistenes mål. Like fullt er det fjorder også i andre deler av landet som har dannet grunnlag for bosetning opp gjennom historien og er viktige transportveier. Stedet vi skal finne ligger i tilknytning til en slik fjord. I enden ligger en by som en gang i året får stor oppmerksomhet på grunn av et skirenn.
Stedet ligger innenfor en av de mest interessante geologiske provinsene her i landet. Jordskorpebevegelser og vulkanisme preget den geologiske utviklingen gjennom titalls millioner år, og en av dypbergartene er bortimot unik for landet vårt og svært populær verden over som bygningsstein. Akkurat på dette stedet er vi inne i et stort massiv med rød granitt som lenge har vært brukt som byggemateriale. Den mest kjente bygningen med nettopp denne granitten er Norges Bank i Oslo.
Det norske landskapet er sterkt preget av hendelser under den lange istiden som begynte for 2,6 millioner år siden. Mest kjent er de dramatiske fjordene, med Geirangerfjorden som en internasjonal bestselger, men vi må ikke glemme de mange avsetningene som tilsynelatende ligger tilfeldig strødd omkring landet rundt. Kvartærgeologene vet imidlertid at det er et system i de fleste avsetningene, og stedet vi er ute etter å finne er en viktig brikke i å forstå hvordan isen smeltet og trakk seg tilbake da istiden tok slutt for drøyt 10.000 år siden.
Landets geologiske ressurser omfatter ikke bare olje og gass. Bergindustrien har en lang tradisjon med industriell utnyttelse av malm tilbake til 1600-tallet. I dag omfatter bergindustrien foruten malm også industrimineraler (for eksempel kalkstein), naturstein (for eksempel larvikitt), energimineraler (for eksempel kull), samt byggeråstoffer (grus og pukk). Ressursen på stedet vi er påjakt etter er på ingen måte unik. Men den er stor, og den vil kunne gjøre nytte for seg i mange år fremover.
Veier, jernbaner og en mengde andre konstruksjoner er helt avhengig av gode byggeråstoffer. Disse er landet vårt godt forsynt med. ”Gråstein” blir til pukk, og her er det nok å ta av. Løsmasseavsetningene som stammer fra tiden etter siste istid er derimot en begrenset ressurs. Grus og pukk blir benyttet om hverandre. På stedet vi er på jakt etter har det blitt tatt ut byggeråstoffer helt siden begynnelsen av forrige århundre, og produktene blir fraktet med båt ut fjorden.
 |
 |
Oppdatert: 08.12.2010 10:27
av Alf Kvassheim
Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89
