Søk i geoportalen

Tips en venn

..om geoportalen.no



RSS geoportalen

Når skjedde dette?

Vi er ute etter navnet på en geologisk periode som vi finner mange spor av i norsk geologi. Klimaet stabiliserte seg i denne perioden, og de store ismassene som i en tid hadde dekket polområdene smeltet. Dette resulterte igjen i at havnivået steg, og i det varme klimaet utviklet korallene seg raskt og dannet etter hvert store korallrev.


Halfdan Carstens


bikakkorall.jpg
Klimaet stabiliserte seg i denne perioden, og de store ismassene som i en tid hadde dekket polområdene smeltet. Dette resulterte igjen i at havnivået steg, og i det varme klimaet utviklet korallene seg raskt og dannet etter hvert store korallrev. Fiskene utviklet seg også videre med stadig nye former, og de tidligste landplantene er kjent fra denne perioden. Bildet viser bikakekoraller fra en lokalitet i Asker. Foto: Hans Arne Nakrem.

Geologi:

Kollisjonen mellom de to gamle kontinentene Baltica og Laurentia begynte nå, og Den kaledonske fjellkjeden oppstod.

Livets utvikling:

Trilobittene var fortsatt tallrike, men de marine faunaer er først og fremst karakterisert ved koraller og brachiopoder (armføttinger). Virveldyrene, også urfisken, utviklet seg raskt, og i Oslofeltet finnes flotte eksemplarer fra sent i perioden.

Oljegeologi:

På norsk sokkel finner vi ingen olje- og gassfelt i reservoarbergarter avsatt i denne perioden. Vi kjenner heller ikke til at det er dannet hydrokarboner på norsk sokkel i skifere eller kalksteiner fra denne perioden.

Bergindustri:

Flere av de norske malmforekomstene som det har vært drevet på tidligere ble dannet i forbindelse med kollisjonen mellom Baltica og Laurentia: for eksempel Sulitjelma og Rørosfeltet.

Anleggsbransjen:

Jernbaneverkets tunnel mellom Asker og Jong går delvis gjennom bergarter fra denne geologiske perioden.

roros.jpg
Gruvene på Røros drev på kobberforekomster dannet i et geologisk miljø som oppstod da to tektoniske plater kolliderte med hverandre i slutten av den forrige og i begynnelsen av denne geologiske perioden (se GEO 08/2006). I dag dominerer kirken bybildet, mens museet (til høyre) og de bevaringsverdige slagghaugene også er attraktive turistfeller. Foto: Halfdan Carstens.

På disse sidene finner du lenker som kan hjelpe deg å finne svaret. Riktig svar kommer i neste utgave av bladet GEO . Vi trekker fem vinnere blant de som svarer korrekt på oppgaven. Disse offentliggjøres også på disse sidene.

Fristen er 26. oktober.

Konkurransen er nå avsluttet.

Oppdatert: 08.12.2010 10:46
av Alf Kvassheim


Tidsskala

Søk i geoportalen.no

Støtteannonser

nasjonalarv.gif

Bransjenyheter

geo365_148.jpg

Geofunn

geofunn148.jpg

Forskningsnyheter

geoforsk_vertikal148.jpg

Norges geologi

norgesgeologi148.jpg

Geojobb

geojobb.jpg

Geobloggen

geobloggen148.jpg

Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89

Utviklet av Renommé Communication