Bilder fra Leka

Tore Prestvik, professor emeritus ved NTNU, var den som først forstod at Leka bestod av bergarter som til sammen utgjør havbunnsskorpe. Her står han med en fot i mantelen (til høyre) og en fot aller nederst i jordskorpen.

© Halfdan Carstens

Tore Prestvik kryper på alle fire i Jordens indre, mantelen. Det er bare på dette stedet han kan gjøre dette her i landet.

© Halfdan Carstens

Jorden er lagdelt. Innerst finner vi kjernen, utenpå den har vi mantelen, og helt ytterst ligger skorpen. Her er vi tett innpå mantelen.

© Halfdan Carstens

Ytterst mot havet kan vi gå på eldgammel havbunnsskorpe og samtidig speide ut over strandflaten. Havbunnsskorpe utgjør 60 prosent av Jordens overflate i dag, men det er ytterst sjelden at havbunnsskorpen blir skjøvet opp på land. Leka er et slikt sted, og årsaken er en kollisjon mellom to kontinenter som fant sted for 400 millioner år siden.

© Halfdan Carstens

På Leka finner vi også avsetningsbergarter. Denne sekvensen har i mange år vært brukt som feltøvingsområde for geologistudenter ved NTNU, og Leka Steinsenter har i samarbeid med Leka kommune satt opp informasjonsplakater til bruk for allmennheten både her og andre steder på øya med interessant geologi.

© Halfdan Carstens

Anne Britt Normann og Jostein Hiller har bygd opp et steinsenter på Leka med utgangspunkt i de spesielle bergartene vi finner her ute. Senteret er godt besøkt av turister og baserer virksomheten på salg av mineraler og smykker.

© Halfdan Carstens

På Leka finner vi også spor - skuringsstriper - etter isen som skrapet de harde steinene og laget fine striper i dem for mer enn 10.000 år siden.

© Halfdan Carstens

Leka er en liten øy lengst nord i Nord-Trøndelag som geologisk sett hører med til Den kaledonske fjellkjeden. Den hører også med til den vidstrakte strandflaten, og gjennom 10.000 år har den og de omkringliggende øyene vært bebodd av fiskere og bønder. Kommunevåpenet symboliserer både Ørnerovet i 1932 og de gulbrune bergartene som gjør øya til en geologisk merkverdighet. Her ser vi Leka fra sør. Legg merke til fargene på fjellet.

© Jostein Hiller, Leka Steinsenter

Leka er en liten øy lengst nord i Nord-Trøndelag som geologisk sett hører med til Den kaledonske fjellkjeden. Den hører også med til den vidstrakte strandflaten, og gjennom 10.000 år har den og de omkringliggende øyene vært bebodd av fiskere og bønder. Kommunevåpenet symboliserer både Ørnerovet i 1932 og de gulbrune bergartene som gjør øya til en geologisk merkverdighet. Her ser vi Leka fra sør. Legg merke til fargene på fjellet.

© Jostein Hiller, Leka Steinsenter

Sagnet forteller at de gule og brune fargene som er så karakteristiske for Leka skyldes at Lekamøya spilte smørdunken ut over fjellet. Geologene kan imidlertid lære oss at fargen skyldes oksidasjon av jernet i de ultramafiske bergartene og dannelse av et tynt rustlignende lag på overflaten. Mangelen på viktige næringsstoffer som kalium og fosfor i slike bergarter gjør at det ikke vokser noe som helst på fjellet. At Leka likevel er en jordbruksbygd skyldes at den marine grensen ligger på vel 100 meter. Under dette nivået er det avsatt marin leire som gir et godt jordsmonn der lagene er bevart.

© Halfdan Carstens

Ytterst mot havet kan vi gå på eldgammel havbunnsskorpe og samtidig speide ut over strandflaten. Havbunnsskorpe utgjør 60 prosent av Jordens overflate i dag, men det er ytterst sjelden at havbunnsskorpen blir skjøvet opp på land. Leka er et slikt sted, og årsaken er en kollisjon mellom to kontinenter som fant sted for 400 millioner år siden.

© Halfdan Carstens