Marmorslottet i Rana er et område cirka 45 minutter fra Mo i Rana, der løse bergmasser som kalk, gjennom tusenvis av år har er blitt vasket ut i elven. Vannet har opp gjennom årene dannet flere huler, jettegryter og formasjoner i berget.
Det er sjeldan å sjå ei så konsentrert samling av jettegryter og andre skuringsmerkje frå siste istida på ein så avgrensa stad som i Engevik. Grytene ved Engevik Gaard ligg slik til at det er mogeleg å opparbeida ein natursti i området. Lokaliteten viser korleis landskapet vart forma under den siste istida, og har stor pedagogisk verdi for skuleelevar og andre interesserte.
Under kartlegging av Hallingdal i 1948 fant statsgeolog O. A. Broch en ringstruktur bestående av breksje i et område som lå 6 kilometer nord for Nesbyen. Ringstrukturen hadde en diameter på 5 km. På begynnelsen av 90-tallet beviste geologene Johannes Dons og Johann Naterstad at ringstrukturen var et meteorittkrater.
Som geologisk nasjonalarv vil jeg gjerne få anbefale Kolsåstoppen, som ble meget godt presentert og omtalt i siste nummer av GEO. Jeg har ikke hatt anledning til å legge inn dette forslaget helt korrekt vist med bilder etc., men håper at min stemme kan telle med likevel.
Et 900-950 millioner år gammelt ”fotografi”! For 1300 mill. år siden var det et flere km høyt lag med gneis over det som er Østfold i dag, som et resultat av fjellkjedefoldinger.
Dette er en flott fjellvegg som vitner om iherdig innsats fra smeltevann, stein og is under en istid. Her har det virkelig gått for seg. Man ser et par jettegryter av normal størrelse, men det ser også ut som om hele veggen er resultatet en smeltevannselvs herjing, den kan se ut som om den er en del av en kjempestor jettegryte. Fjellveggen viser også forskjellige stadier og typer av erosjon.
Kvamshesten er et ruvende landsmerke som representerer noen av de mest dramatiske tektoniske prosessene i Norges geologiske historie. Tematisk danner disse prosessene en lenke mellom den kaledonske fjellkjeden og den norske kontinentalmarginen.
Helgøya er Norges største ferskvannsøy beliggende midt i Mjøsa. Øya er et nøkkelområde i forståelsen av Mjøsområdets geologiske historie med tre områder som er fredet på grunn av sine geologiske og botaniske kvaliteter. Øya reiser seg staselig opp av Mjøsa, og karakteriseres ved to markerte åsrygger som danner en trauformasjon (synklinal) tvers over øya.
Det nakne, småkollete anortosittlandskapet preger området i og rundt Jøssingfjord. Vi ser med en gang at her må berggrunnen ha en helt spesiell sammensetning for å gi opphav til et så næringsfattig jordsmonn. Berggrunnsgeologien og istiden har skapt Jøssingfjordens form og hisorie.
Raet er et viktig geologisk landemerke i Østfold, og har stor betydning både som landskapsform i seg selv og ved oppdemming av vann, f.eks. Vannsjø, og som her Tunevannet.
Monaryggen er et majestetisk monument fra istiden. Men sin flotte beliggenheten i to kommuner gir den alle besøkende en unik utsikt over Eidsbergdalen med Glomma i det fjerne. Dermed får alle et visuelt bilde av hvordan isen skapte naturen.
Nede ved kysten under Brufjell ligger jettegrytene som perler på en snor. De ligger på en plattform ca. 20 meter over dagens havnivå og ses som store grotter. Brufjellhålene er synlige bevis på klimaendring, istid, landhevning og havstigning.
På Ege ligger kanskje den flotteste esker i landet. Den ble fredet allerede i 1972 og er et skoleeksempel på denne typen istidsavsetninger. Ormen ligger i tilknytning til den fredede Bjerkreimselva, med sine mange endemorener, jettegryter og smeltevannsavsetninger.
Gjøvik Historielag har bestemt å anlegge en samling med steiner på Eiktunet Museum, fra kommunen med forskjellige bergarter. Noen er allerede fraktet til museet. En stein, som er omtalt nedenfor, veier ca. 5 tonn og ligger i ville skogen, foreløpig. Planen er å frakte også denne i sommer.
Rallarvegen fremstår som en god kandidat til Geologisk nasjonalarv, med en unik kombinasjon av urnorsk geologi (prekambrisk berggrunn, kambrosilurske bergarter, kaledonske skyvedekker, isbreer, glasiale former og avsetninger), tilgjengelighet, attraksjon og formidlingspotensial.
Oppdagelsen av Istider er sannsynligvis den betydeligste vitenskapelige oppdagelse gjort med Norges geologi som utgangspunkt. Norges overflate er en skulptur med isen som utøvende kunstner. Oppmerksomheten om klimaets skiften gjør at denne oppdagelsen fremstår som viktigere og viktigere.
En av Norges dypeste canyons. Som en kniv skjærer canyonen seg ned i landskapet, der elvene har gravd seg gjennom svakheter i berggrunnen og etterlatt geologiske fotavtrykk. På et punkt kaster Guolasjohka seg ned i canyonen i et 140 meter høy fossefall.
Et viktig område pga strandflatene. Geologisk sett er strandflaten en plattform meislet ut i grunnfjellet i en sone fra ca. 50 meter over til ca. 50 meter under dagens havnivå. Den avgrenses av en bratt kant mot fastlandet og kan strekke seg opp mot 50 kilometer ut derfra.
Kvitskriuprestin er et naturfenomen av jord- og steinsøyler som ikke finnes i mange steder i Nord-Europa.
Stedet har dramatisk kontrastfylte og lett gjenkjennelige landskapsformer. Stedet viser forskjellige geologiske fenomener. Spesielt interessant er det at det er synlig geologisk aktivitet i området også i dag. Området har en interessant flora som til dels kan forklares av geologiske særtrekk med området.
Her møtes vår nyeste geologi med noe av vår eldste, her møtes naturlandskap og kulturlandskap, her møtes naturen og mennesket. Jomfruland er en del av raet, den store endemorenen fra siste istid. Gjennom dette er Jomfruland del av det eneste naturmonumentet som forener hele landet vårt, Ra-morenen finnes langs hele den norske kysten eller ikke så langt fra denne.
Flotte fosser og canyon som skjærer seg gjennom bergarter fra flere geologiske epoker.
Ei øy med lite støy og uønskede lyder, med flotte strender og nydelig skog.
Nasjonalt sett et viktig alkalinkompleks, og definitivt det mest tilgjengelige av disse i Sørøy-Seilands-regionen. Her finnes sure og basiske intrusiver i et avlangt kompleks, inklusive nefelinsyenitter og karbonatitter. Det finnes bergarter med spesielle mineraler som sodalitt, ametyst, kvarts, hornblende, kyanitt og granater.
En karakteristisk rullesteinsøy som er en del av den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia – Raet.
Andøya har mange geologiske lokaliteter på et relativt lite område. I tillegg til strandflata og bergarter fra jura skaper landskapet i havområdet utenfor Andøya turistattraksjoner (hvalsafari).
Møysalen løfter seg mot himmelen, og med de to Møyen’ ved sida, er den lett å kjenne fra de andre tindene i rekka. Møysalen er med 1.262 m.o.h. høyeste fjellet i Lofoten og Vesterålen og nest høyeste på ei øy langs norskekysten, bare slått av Langlitinden (1.276 m.o.h.) på Andørja i Troms.
Trollfjorden ligger i Raftsundet i Hadsel kommune. Raftsundet er vegen mellom Hadselfjorden i nord og Vestfjorden i sør. Sundet har i all tid vært et knutepunkt for sjøfarende mellom Vesterålen og Lofoten og langs leia langs Norges kyst. Raftsundet er et trangt sund mellom Hinnøya og Austvågøya. Sundet er idyllisk og går alle som opplever det til hjertet. Med unntak av vegen på østsida og brua i nord, er sundet uberørt av tekniske inngrep.
Hva er vel Tromsø by, Nordens Paris, Ishavssbyen uten Tromsdalstinden? Tromsø bys ikon – Tromsdalstinden eller Sálašoaivi på samisk – 1.238 moh er regnet som et hellig fjell. Fjellet er et velkjent landemerke, yndet fotomotiv og tiltrekkende turmål sommer som vinter. Tromsdalstinden er det eneste fjellet i Nord-Norge som er sikkerhetsmerka, og toppen blir årlig besøkt av fjellvendrere og toppturister fra hele verden.
Dolomittklippene ved Børselvnes er Norges svar på White Cliffs of Dover! Veien skjærer gjennom et vakkert landskap hvor kontrasten mellom de hvite bergartene, den grønne lyngen og det turkise havet gjør dette til et helt unikt sted. Ta deg tid til en rast i det fredfylte landskapet når du er på biltur i Finnmark.
Istind er del av den Kaledonske Fjellkjeden. Toppen er dioritt og den nedre del glimmerskifer. Det er kalkforekomster i fjellet, med rik flora, bl.a. orkideer. I Sagtindelva finnes jettegryter. Går man rundt fjellet, finner man kalkgrotter, dødisgroper, blokkhav, flyttblokk og morenerygger fra Brandmotrinnet. Fjellet har 4 topper og 3 isbreer.
Spansdalen er en skogkledt dal med bratte fjellsider - en canyon - hvor en liten elv, urer, kampesteiner og stadige skred minner om at de geologiske prosessene foregår rundt oss hver eneste dag.
Gaustatoppen er majestetisk der den stiger direkte opp fra Vestfjorddalen heilt til 1883 m.o.h. Det er Telemarks høyeste topp som alle og enhver kan ta seg frem til.
Okshornan er en majestetisk fjellrekke på Senja, og med storhavet som bakteppe gir fjellrekken magiske uttrykk. Kommunen kunne neppe valgt et mer treffende navn: Berg
Kvitsanden og de nærliggende områdene viser på en illustrativ måte en rekke landskapsformer dannet under nedsmeltingen av innlandsisen for ca. 10.000 år siden. Kvitsanden er en stor breelvavsetning med aktive flygesandsdyner i det største flygesandsfeltet i innlandet i Norge.
To kalksteinsgrotter i Rana med kilometerlange ganger forteller om et geologisk fenomen som er både sjeldent og sårbart, men også om kjemisk oppløsning av en bergart som preger landskapet mange steder i Nordland.
Et meteorittnedslag for mer enn 500 millioner år siden har skapt en liten geologisk godbit midt i hjertet av Rogaland. Ritlandkrateret er fremdeles synlig for de som har lyst på en liten fjelltur.
Preikestolen er et av de mest spektakulære naturfenomenene vi har her i landet, og med en fantastisk utsikt over (og ned i ) Lysefjorden er platået et flott turmål langs en fin turløype.
Jærstrendene har et egenartet natur- og kulturlandskap med særpregede strandtyper som er helt unikt i Norge. Jærstrendene strekker seg 70 km langs kysten av Rogaland og er et svært populært mål for sport og friluftsliv.
Kallskaret skiller seg ut med sine vakre farger, og selve Kallen - utformet i olivinstein - er lett å kjenne igjen på lang avstand. Kallskaret bør uomtvistelig høre med til Vår geologiske nasjonalarv, mener generalsekretæren i Den Norske Turistforening, Kristin Krohn Devold.
Åtte dolomittsøyler dannet sent i urtiden flotter seg i strandkanten langs Porsangerfjorden.
Torghatten er et av verdens mest særpregete og kjente fjell, og det har vært et geologisk symbol på landheving, havnivå og istider. I samisk mytologi var Torghatten et hellig fjell.
Over vann og under vann. Den kommer litt i skyggen av spektakulære fjelltopper og trange fjorder, men strandflaten er et av de mest markante landskapstrekkene langsetter kysten. Dessuten har den vært helt avgjørende for utviklingen av kystkulturen gjennom tusener av år.
Bare ett sted i Norge finner vi mesozoiske, sedimentære bergarter på land. På østsiden av Andøya ligger et lite felt med sandsteiner og skifre som er avsatt samtidig med bergartene vi kjenner fra sokkelen og oljevirksomheten.
Brurastakken er et landemerke ytterst på kysten som kan sees via sjøveien til Bergen. Fjellet er også et flott turområde. Med sine svarte, hvite og grønne striper ligner det på skjørtet til en brud, derav navnet.
Leka ofiolittkompleks viser et dypsnitt gjennom gammel litosfære, fra utarmete mantelbergarter via lagdelte ultramafiske og mafiske bergarter til havbunnsvulkanitter. Komplekset er også landskapsmessig ganske enestående med dominerende ultramafiske bergarter omtrent uten vegetasjon.
Den gamle smaragdgruven ved Mjøsa er en av få steder hvor det i Norge har vært drevet kommersiell drift på edelsteiner. Flere av de gamle gruvegangene er fortsatt intakte, og langs stranden er det mange amatørgeologer og andre interesserte som hver eneste sommer leter etter fine eksemplarer av den grønne steinen.
Gloppedalsura som ligger i Gjesdal og Bjerkreim i Rogaland blir omtalt som Nord-Europas største steinrøys. Hvorvidt dette er riktig diskuteres, men imponerende er den.
Ikke noe annet fjell har denne formen som Tron og fjellet er synlig på mange mils avstand, både fra nord, sør og vest.
Det spektakulære landskapet ytterst mot havet, med sedimentære bergarter fra prekambrium (urtiden), er så spesielt at det må oppleves for å forstå hvor flott det er. En kjøretur gjennom gir et godt inntrykk, men ved å ta noen spaserturer i omegnen blir opplevelsen enda større.
"Steinriket Bømlo" har gjennom tidene vore heimstad for ei rekke bergverkshistorier. Øystein Jansen ved UiB kallar Bømlo for "den største eksportøren av steinmateriale i dette landet gjennom tidene".
Juvkjelen kan seiast å omfatte ei rekkje spennande (overflate-)former og geologiske fenomen innan kvartærgeologi, glaciologi, petrografi og mineralogi. Området er lett tilgjengeleg i sommarhalvåret og vil bli enda meire attraktivt med den planlagde Klimaparken.
Glomfjellet inneholder det største sammenhengende alpine karstområde i Skandinavia. Glomfjellet har svært stor årsnedbør og tilsvarende intens karstifisering. Området har tre geoattraksjoner som alle kan nåes på en rundtur.
Jutulhogget er et dramatisk minne om innlandsisens nedsmelting for vel 9000 år siden. På grunn av sine unike kvaliteter er det blitt et av de mest besøkte naturområder i Østerdalen.
Fjordene er regnet for å være noen av de mest dramatiske og spektakulære landskapene på jorda, og Geirangerfjorden på Sunnmøre og Nærøyfjorden i indre Sogn, som kom på UNESCOs verdensarvliste i 2005, omfatter noen av de lengste, dypeste, trangeste og vakreste fjordstrekningene vi har.
I den innerste delen av Varangerfjorden, ved sjøkanten på sørsiden av Selesnjarga (Selesnjárga/Agnsnes), ligger en verdensberømt forekomst av et konglomorat som er kjent som Bigganjargatillitten.
