Oppdagelsen av Istider er sannsynligvis den betydeligste vitenskapelige oppdagelse gjort med Norges geologi som utgangspunkt. Norges overflate er en skulptur med isen som utøvende kunstner. Oppmerksomheten om klimaets skiften gjør at denne oppdagelsen fremstår som viktigere og viktigere.
Forslagsstiller: Geir Hestmark
Morene
Rogaland, Forsand, Haukalivatn.
Ferge fra Stavanger til Tau, og buss fra Tau til Forsand. Her er det en merket sti på ca. 1 km frem til Esmark-morenen som demmer opp Haukalivatn.
Oppland, Skjåk, Rauddalen, Merradalsbotn.
Buss til Polfoss øverst i Skjåk, DNT-sti en dagsmarsj langs Rauddalsvatnet til Skridulaupbu (DNT) og videre en dagsmarsj vest mot Sunndalssetra og Hjelle. Alternativt: Buss til Hjelle og sti opp Sunndalen over Kamperhamrane og til Skridulaupbu og videre øst til Skjåk. Otto Tanks Morene ligger rett vest av Ytste Leirvatnet, i Merradalsbotn midt mellom Skridulaupbu og Sunndalssetra.
Oppdagelsen ble gjort sommeren 1823 av bergvitenskapsprofessor Jens Esmark og amatørgeologen Niels Otto Tank på en tur langs Vestlandet og over fjellet fra Stryn til Gudbrandsdalen. Sammenligningen av en gammel morene ved havnivå (allerede i 1860-årene døpt Esmark-morenen) ved Lysefjorden (hvor det er milevis til nærmeste bre) og en lignende, men helt fersk morene foran Rauddalsbreen helt nord på Jostedalsbreen ('oppdaget' av forslagsstilleren i 2008, og 'døpt' Otto Tanks Morene i plenumsforedrag på NGF's nordiske vintermøte i januar 2010) , fikk de to til å konkludere at Norge i en tidligere periode hadde vært helt dekket av is helt ned til havets overflate. Først da de så hva en nåværende isbre kunne gjøre oppe i fjellheimen, forsto de hva de hadde sett nede ved Lysefjorden.
Esmark presenterte i 1824 så en teori om at dette kunne skyldes varierende elliptisitet i Jordens bane rundt solen, som skapte perioder av varmere og kaldere klima. Denne teorien har mange likhetstrekk med dagens forklaringer på istider. De to morenene utgjør tilsammen åstedet for et viktig vitenskapelig gjennombrudd, og kan derfor også brukes til undervisning om hvordan naturvitenskapelig innsikt om Norges fjell og jordens klima så og si kan leses ut av landskapet. Dette er intellektuell verdensarv.
Oppdatert: 08.12.2010 11:17
av Alf Kvassheim
Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89
