Et meteorittnedslag for mer enn 500 millioner år siden har skapt en liten geologisk godbit midt i hjertet av Rogaland. Ritlandkrateret er fremdeles synlig for de som har lyst på en liten fjelltur.
Forslagsstiller: Fridtjof Riis
Krater
Rogaland Fylke, Hjelmeland kommune, Kleivaland-Ritland
Fra Stavanger med ferje/buss til Tau og videre til Hjelmeland, ca. to timer, deretter 15 km på bilvei til Kleivaland. Det tar ca. to km å gå på skogsvei til krateret.
Krateret er et kambrisk meteorittkrater 2.5 km i diameter. Unike blotninger av kraterveggene, rasmaterialet og fossilførende alunskifer og grunnmarin sandstein som fyller igjen krateret. Klare relasjoner til det subkambriske peneplanet og til de kaledonske skyvedekkene som er spektakulært blottet ved turstien østover.
Mye brukt ekskursjonslokalitet for impact, sedimentologi, strukturgeologi og regionalgeologi. NFR-støttet prosjekt. Hjelmeland kommune er involvert og har bl.a. kraterutstilling sommeren 2010.
Ritlandstrukturen har vært kjent som et sannsynlig meteorittkrater i ca. 10 år, men det var først i 2008 vi fikk bevis i form av smeltemateriale og sjokklameller i kvarts. I 2009 startet vi opp et 3-årig NFR-prosjekt med post-doc, PhD og to masterstudenter på UiO, ledet av Henning Dypvik. Hovedmålet er grunnforskning på impactet, men det er også en viktig del av prosjektet å legge til rette geologien for elever, studenter og naturinteresserte personer.
Hjelmeland kommune er svært interesserte i prosjektet og ser på muligheten til å bruke krateret til å profilere kommunen.
Den geologiske hovedattraksjonen er Ritlandstrukturen, der også ikke-geologer kan få et godt inntrykk av hvordan det opprinnelige krateret så ut, kreftene som virket da grunnfjellet ble knust ved sammenstøtet og utstrekningen av rasmaterialet fra kraterkantene. Som ekskursjonsmål bør en se på hele det ca 10 km2 store området mellom Ritland og Melands-Grønahei. Her får en demonstrert det subkambriske peneplanet, de kambriske sedimentene og de kaledonske overskyvningene i et meget godt blottet fjell-landskap, og en får et inntrykk av relasjonene mellom krateret og peneplanet som ble truffet. Sedimentene på peneplanet og i krateret er så godt som udeformerte, og krateret gir mulighet til å studere innfyllingen av et sedimentbasseng med ulike typer rasmasser, massestrømmer og marin skifer med oppgroving til grunnmarin sandstein. De tålmodige finner trilobitter eller gravespor av trilobitter. Skyvegrensa under de kaledonske dekkene utgjøres av en mylonitt som er noen få cm tykk og sekvensen er perfekt blottet i et stort område langs turiststien.
Mesteparten av området ligger i Lusaheia landskapsvernområde. Det har også en interessant flora, med planter som trolig er vandret inn fra de isfrie områdene i Nordsjøen i siste del av istida. Både norsk malurt og skredmjelt vokser innenfor Ritlands-strukturen. Skredmjelt er i Norge bare funnet på noen få plasser i Hjelmeland kommune.
Oppdatert: 08.12.2010 11:17
av Alf Kvassheim
Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89
