Søk i geoportalen

Tips en venn

Kontakt oss

›Medarbeidere

›Kontakt oss

›Abonner på GEO

›Annonsér her

RSS geoportalen

Geoforskning

Nasjonalbergart - Gneis

Jeg vil stemme på Norges nasjonalbergart.

Gneis

Juryen har valgt ut ti bergarter til å være med i den endelige avstemningen i kåringen av Norges nasjonalbergart.

Gneis er den aller vanligste bergarten eller bergartsgruppen i Norge, og mange nordmenn vil kjenne denne grå, tilsynelatende litt kjedelige steinen fra svaberg og fjellknauser. Det finnes mange typer gneis, og de har ulike navn, avhengig av sammensetningen til den opprinnelige bergarten. Mange har fått navn etter karakteristiske mineraler (biotittgneis, granatgneis, staurolittgneis), mens andre har navn etter strukturen (båndgneis, øyegneis, åregneis).

Gneis er fylkesstein i Møre og Romsdal.

Gneis kjennetegnes ofte av en veksling mellom lyse og mørke lag. De lyse lagene består hovedsakelig av kvarts og feltspat, mens de mørke lagene gjerne er rike på glimmer. De enkelte lagene kan være fra noen få cm til flere meter tykke.

Bruksområde

Byggeråstoff (pukk). Naturstein (fasader, brostein). Gneis ble for eksempel mye brukt til oppbyggingen av Ålesund etter bybrannen i 1904.

Alder

Det meste av gneisene her i landet er dannet i urtiden (for 2900-1000 millioner år siden). Men vi finner også mye gneis som ble dannet i silur (for 420-400 millioner år siden) i tilknytning til den kaledonske fjellkjededannelsen.

Sammensetning

De vanligste mineralene i gneis er kvarts, feltspat (plagioklas og kalifeltspat), glimmer (biotitt, muskovitt). Andre vanlige mineraler er amfibol, pyroksen og granat.

Dannelse

Gneis er en metamorf (omdannet) bergart som opprinnelig kan ha vært en magmatisk (ortogneis) eller sedimentær (paragneis) bergart. Omdanningen skjer samtidig med deformasjon av bergarten ved høyt trykk og høye temperaturer langt nede i jordskorpen. Det kan da dannes nye mineraler i bergarten - granat er et eksempel på dette. På store dyp oppfører bergartene seg plastisk. Opprinnelig rektangulære feltspatkorn blir flattrykt til avlange linser (øyegneis). Båndete gneiser med vekslende mørke og lyse bergarter gir inntrykk av å ha vært mer eller mindre "flytende". Der temperaturen har vært høy nok, begynner bergartene stedvis å smelte, og det blir dannet migmatittgneis med slirer, linser og årer av utsmeltet, lyst materiale som er anriket på kvarts og feltspat.

Hvor finnes denne bergarten i Norge?

Gneis er knyttet til grunnfjell og gamle fjellkjeder over hele Jorden. Derfor finner vi gneis over det meste av landet, både i grunnfjellet og i de kaledonske bergartene, slik kartet viser. Det er likevel nødvendig med et mer detaljert kart for å peke ut enkeltplasser hvor berggrunnen består av nettopp gneis (se for eksempel kartvedlegget til boken ”Landet blir til”). Under de sedimentære bergartene på sokkelen er det gammelt fjell. Noen steder har derfor oljegeologene truffet gneis når de har boret gjennom den sedimentære lagrekken.