Nasjonalbergart - Larvikitt
Larvikitt
Juryen har valgt ut ti bergarter til å være med i den endelige avstemningen i kåringen av Norges nasjonalbergart.
Larvikitt er en unik bergart som bare finns i Norge. Med sitt helt spesielle fargespill og sine gode fysiske egenskaper har bergarten blitt et verdifullt eksportprodukt og nesten et varemerke for Norge. Hvor enn vi drar, finner vi igjen larvikitt som naturstein; enten det er en fasade i Jakarta, en bardisk i Barcelona eller et gulv på Gardermoen.
Teksten er utarbeidet i samarbeid med Gurli Meyer
Bergarten har en mørk grå, blålig farge, men i deler av larvikittprovinsen finner vi et unikt fargespill. Fargespillet oppstår når lyset brytes i mikroskopiske lameller av plagioklas i alkalifellspat. Det er ørsmå variasjoner i geometrien og tykkelsen av lamellene som bestemmer hvilken fargeopplevelse vi får når lyset spiller i krystallene. Foto: Tom Heldal.
Bruksområde
Naturstein er det primære bruksområde for larvikitt. Enorme fasade og gulvarealer på prominente offentlige og private statusbygninger dekkes av denne bergarten. På samme måte er monumenter og skulpturer i larvikitt svært populære. Men i volum monner vel så mye fliser og bordbenker i et høyt antall private boliger og hoteller over hele kloden. Utover å være helt unik i klassen av bergarter med fargespill, er larvikitt også robust overfor vær og vinn, og de fleste varianter tåler mye luftforurensning uten å forvitre.
Alder
Larvikittintrusjonene krystalliserte i en periode fra 298 til 291 millioner år, med de eldste intrusjonene i Tønsberg-Nøtterøy-området og de yngste i nordenden av Farris-vatnet.
Sammensetning
Bergarten består hovedsakelig av ulike varianter av feltspat, men vi finner også pyroksen, olivin, amfibol og andre mineraler. I grovkornete ganger (pegmatitter) kan det være mange sjeldne mineraler.
Dannelse
Larvikitt er en dypbergart (størkningsbergart/magmatisk bergart). Bergarten er knyttet til Oslofeltets dannelse i karbon-permtiden hvor steinsmelter (magma) presset seg opp gjennom jordskorpen og størknet i magmakamre på flere kilometers dyp. På steder der steinsmelten nådde helt opp til overflaten, rant lava ut og det ble dannet rombeporfyr. Størkningen av steinmassene på dypet foregikk over en vesentlig lengre periode enn størkningen av lava på overflaten. Derfor fikk de enkelte krystallene god tid på seg til å vokse seg store. Resultatet er de grovkornede larvikittbergartene. Steinsmeltene intruderte jordskorpen i flere pulser og larvikitt-komplekset består av en serie av ringformede intrusjoner.
Hvor finnes denne bergarten i Norge?
Larvikitt tilhører Oslofeltets bergarter og finnes i områdene rundt Larvik. Bergarten tas ut i en rekke store steinbrudd, og store mengder med blokkstein skipes fra Larvik-distriktet til italienske, kinesiske, spanske og franske fabrikker som bearbeider steinen og selger den dyrt til kunder over hele verden. Bearbeiding i liten målestokk foregår også i Stavern. Som naturstein lanseres larvikitt under en lang rekke kommersielle navn med ’emerald pearl’ og ’blue pearl’ som de mest kjente. Det finnes til enhver tid mellom 10 og 20 aktive steinbrud i provinsen med de største brudd i Tvedalen-, Stålaker-, Malerød- og Klåstad-områderne. Ulike små og store selskap driver bruddene, og en del av skrotmassen knuses til pukk av andre selskap.
Universitetsbiblioteket på Blindern, Georg Sverdrups hus, stod ferdig i 1999 og er kledd utvendig med svart, blankpolert larvikitt med merkenavnet Emerald Pearl.
Foto: Halfdan Carstens.
