Søk i geoportalen

Tips en venn

Kontakt oss

›Medarbeidere

›Kontakt oss

›Abonner på GEO

›Annonsér her

RSS geoportalen

Geoforskning

Nasjonalbergart - Olivenstein

Jeg vil stemme på Norges nasjonalbergart.

Olivinstein

Juryen har valgt ut ti bergarter til å være med i den endelige avstemningen i kåringen av Norges nasjonalbergart.

Olivinstein (dunitt) har stor økonomisk verdi, og flere steder på Nordvestlandet forbindes bergarten med gruvedrift og mange arbeidsplasser. Olivinstein er også geologisk interessant fordi den er dannet i Jordens mantel.

Mineralet olivin er olivengrønt (derav navnet). På friskt brudd er olivinstein grønn eller grønnsvart, mens bergarten får en karakteristisk gulbrun farge når den forvitrer. Olivinstein kan være mer eller mindre omvandlet til serpentinitt, som gjerne har en mer rustrød farge. Olivingruven ved Sunnylvsfjorden i Stranda kommune ligger i Raudbergvika, som har tatt navn etter nettopp fargen på fjellet. Foto: Halfdan Carstens.

Bruksområde

Olivinstein binder avfallsstoffene i jernmalmen når den smeltes i store masovner og gir et renere råjern. Det er som slik slaggdanner at olivinstein har sin viktigste anvendelse. Olivinstein erstatter dolomitt i denne prosessen, noe som har gitt verden en betydelig reduksjon i utslipp av CO₂. I tidligere tider ble olivinstein også brukt som bryne og slipestein. Mineralet olivin har god varmebestandighet og brukes mye til støpesand og ildfast stein. Den høye tettheten (ca. 3,3 g/cm³) gjør at olivinstein også nyttes som ballast i ulike konstruksjoner til sjøs. Ca. 50 % av verdens olivinproduksjon kommer fra Norge.

Alder

Urtid og Oldtid, ca. 3100 - 430 millioner år. Forekomstene på Nordvestlandet kan være Norges eldste bergarter.

Sammensetning

For å kalles olivinstein (dunitt) må bergarten inneholde minst 90 % olivin. Sammen med olivin kan det være mindre mengder ortopyroksen, hornblende, kromitt og andre mineraler. I forekomstene på Nordvestlandet er olivininnholdet nesten 100 %, og de har derfor stor industriell verdi.

Dannelse

Størsteparten av olivinsteinsforekomstene er dannet i Jordens øvre mantel, hvor de representerer restmaterialet etter at basaltisk magma var smeltet ut. Dette gjelder bl.a. forekomstene på Nordvestlandet, som antas å være opptil 3100 millioner år gamle rester av mantelen. De ligger tildels som perler på en snor i yngre gneiser, og kan ha blitt presset inn i gneisene under senere jordskorpebevegelser. I den kaledonske fjellkjeden er det mange forekomster knyttet til ofiolitter (gammel havbunnsskorpe). De kommer fra mantelen under den tynne jordskorpen i Iapetus-havet som lå mellom Laurentia og Baltika for nesten 500 millioner år siden. Noen steder har olivinkrystaller samlet seg på bunnen av magmakamre nede i jordskorpen og danner dumittlag i lagdelte forekomster.

Hvor finnes denne bergarten i Norge?

Olivinstein finnes mange steder i landet. De økonomisk viktigste forekomstene er fra Jordens urtid og ligger på Nordvestlandet, hvor forekomsten ved det lille tettstedet Åheim på Sunnmøre er verdens største produsent av denne bergarten. Mange store forekomster er knyttet til ofiolitter fra oldtiden i den kaledonske fjellkjeden, bl.a. Feragen sør for Røros, Raudfjellet i Snåsa, Leka, Helgelandskysten og Lyngshalvøya i Troms.

Fra bruddet på Åheim. Foto: Halfdan Carstens.

North Cape Minerals bryter olivinstein på tre forskjellig steder på Nordvestlandet: Åheim, Bryggja og Raudbergvik. Bildet er fra bruddet Gusdal rett innenfor Åheim. Foto: Halfdan Carstens .

Jeg vil stemme på Norges nasjonalbergart.