Endringer i teten

Tetposisjonen til den blågrå bergarten fra Vestfold er på ingen måte truet. Den ligger fortsatt langt foran, men nå har en lignende bergart seilt opp på en tredjeplass.

Halfdan Carstens

Larvikitt leder fortsatt i kampen om å bli kåret til Norges nasjonalbergart. Men det har skjedd forandringer i teten.

- Anortositt, fylkessteinen i Rogaland, har nå inntatt en god tredjeplass bak fauskemarmor, og olivinstein har etter en forrykende start falt ned på fjerdeplass. Det viser at det slett ikke er for sent å stemme på sin egen favoritt, fremholder Alf Kvassheim som nå har telt stemmer i en hel måned.

- Stemmelokalet er åpent helt frem til 18. Januar, minner han oss om.

Anortositt finnes mange steder i Norge, men de store massivene finner vi i Rogaland og Sogn og Fjordane. Anortositt brukes både som byggeråstoff (pukk, murestein), og naturstein og industrimineral (steinull).

Anortositt fra Rogaland og til dels også Lofoten inneholder en spesiell feltspat (plagioklas) med et flott fargespill. I Rogaland utnyttes dette særtrekket kommersielt. Fra Sirevaåg produserer bedriften Granit 1893 store blokker som selges under navnet Labrador Anitque, mens Larvik Granite AS produseres Blue Antique fra Hellvik.

Men selv uten fargespill gjør bergartens massive karakter at den er velegnet som murestein og bygningsstein.

Både i Rogaland og i Gudvangen i Sogn og Fjordane er store partier av bergarten omdannet til hvit anortositt. Denne har vært utnyttet i keramisk industri så vel som matvareindustrien, men volummessig dominerer pukk av hvit anortositt som tilslagsmateriale i lyse veidekker og betong.

Store laster med pukk skipes daglig til Europa fra Rogaland. Finknust hvit anortositt brukes i tillegg som fyllstoff og som bestanddel I steinull. Anortositt kan i fremtiden også bli et råstoff for fremstilling av aluminium.

Det er altså gode grunner il å velge anortositt som nasjonalstein, men om den kommer til å nå helt opp, ja det er det for tidlig å si noe om, mener Alf Kvassheim.