En næring for framtida

Erling Kvadsheim, Fagsjef konsesjonspolitikk - OLF

Fallende produksjon, kombinert med få og små nye funn de siste årene, fikk varsellampene til å blinke. Sammen med målrettede tiltak fra myndighetene har industrien økt innsatsen. Resultatene er gode. For første gang siden Ormen Lange ble oppdaget i 1997, har vi påvist mer enn årsproduksjonen på sokkelen (for framtiden vil det stå at det var i 2010 da Avaldsnes ble funnet, men det var i 2011 det ble klart hvor store ressursene i dette funnet kan være). Skal produksjonsnivået opprettholdes over tid, må viktige grep tas: Økt utvinning fra eksisterende felt, høy aktivitet i allerede tilgjengelige områder og åpning av nye leteområder.

Må planlegge for fremtiden
Det store funnet Avaldsnes/Aldous Major Sør i Nordsjøen, samt de betydelige funnene Skrugard, Havis og Norvarg i Barentshavet, er alle viktige og sporer til ny innsats. Det er imidlertid ikke nok til å hindre at produksjonen faller etter 2020.

Åpningsprosesser for Jan Mayen og Barentshavet Sørøst er også bra, men ikke nok. På veien nordover trenger næringen også tilgang til ressursene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Den påbegynte kunnskapsinnhentingen om virkningene av petroleumsvirksomhet utenfor disse områdene vil gjøre Stortinget i stand til raskt å gjennomføre konsekvensutredning og eventuell åpning.

Muligheten for å gjøre betydelige funn i disse områdene er stor. En åpning for petroleumsvirksomhet vil legge grunnlaget for økt industriell og økonomisk aktivitet i regionen og ellers i Nord-Norge, og samtidig styrke Norges rolle som stabil og pålitelig energileverandør til verdensmarkedet.

Ringvirkninger i hele landet
Petroleumsnæringen har gjennom 45 års aktivitet på norsk sokkel vokst til å bli Norges viktigste næring. Direkte og indirekte sysselsetter virksomheten over 200.000 mennesker i hele landet.

Rundt oljeselskapene er det over mange år bygd opp en høykompetent og konkurransedyktig leverandørindustri som er Norges viktigste drivkraft for kompetanse- og teknologiutvikling, og Norges største eksportnæring etter olje og gass.

Det er derfor viktig at både næringen og utdannings-Norge har et høyt trykk på å utdanne kvalifisert arbeidskraft. Både petroleumsindustrien og andre næringer i Norge vil trenge enda flere fagarbeidere og ingeniører i årene som kommer.

Nødvendige politiske signaler
Næringen ventet lenge – sju år – på nødvendige politiske signaler for virksomheten på sokkelen. Det er derfor gledelig at et samlet Storting har stilt seg bak hovedlinjene i stortingsmeldingen ”En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten”.

Meldingen, som kom rett før sommeren, ble godt mottatt. Den viser en god forståelse av næringens betydning for samfunnet og for næringens behov. Regjeringen slår i meldingen også fast det globale ansvaret vi har som verdens reneste produsent av olje og naturgass, og betydningen av naturgassen til erstatning for kull. Begge deler er viktig i et klimaperspektiv.

Vi er glad for at meldingen understreker at hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk ligger fast. Dette er et tydelig signal om at den forutsigbarheten som har preget norsk petroleumspolitikk skal fortsette. Det er godt nytt for næringen og for folk flest. Når alt kommer til alt, er det fellesskapet som nyter godt av olje- og gassvirksomheten. Gjennom skatt og statens eierskap går 90 prosent av inntektene til det norske folk.

Oppdatert: 06.02.2012 18:28
av Kristoffer