Se ikke bort fra at gasshydrater er det som skal til for å forlenge oljealderen langt inn i det neste århundret. Og kanskje enda lengre.
”I all hemmelighet” har ekspertisen på gasshydrater utvekslet kunnskap under konferansen ”POLAR MIGHT – ENERGIES of the HIGH NORTH”. Tromsø var vertsby, og byen viste seg frem fra sin beste side med fargesprakende nordlys. Symbolikken var tung.
Vi skriver ”i all hemmelighet”, fordi denne muligheten – til å bli bedre kjent med det som kan vise seg å bli en betydelig energiressurs i fremtiden – har vært alt for dårlig annonsert i geomiljøet, nasjonalt så vel som internasjonalt.
Både norske og internasjonale kapasiteter formidlet ”state of the art” kunnskap i løpet av to interessante dager. Norsk ekspertise fikk dermed god anledning til å vise seg frem.
Gasshydrater (GEO ExPro 02/2004) er ”frossen varme”, slik Lars Kullerud (Grid Arendal) uttrykte seg i sitt foredrag. ”Frossen”, fordi ”gassen” forekommer i fast form, og ”varme” fordi den representerer en energikilde hvis den kan bli produsert og levert til markedet.

Espen Andersen (Statoil) fokuserte på tidligere ressursestimater og realismen i disse. Den øvre lagpakken på kontinentalmarginene inneholder utvilsomt store mengder gasshydrater, men sannsynligvis er det bare en liten del av dette som kan produseres på lønnsomt vis. Med så liten kunnskap som vi har i dag om gasshydrater, og uten erfaring med produksjon, er det fornuftig å være edruelig i forhold til hvor mye som kan bli produsert, og når.
Like fullt, potensialet er enormt. For alle dem som måtte tro at ”hydrokarbonalderen” snart tar slutt, kan det derfor være fornuftig å følge med på utviklingen innen kartlegging og produksjon av gasshydrater.
Oljeselskapenes erfaringer er gull verdt når denne ressursen skal videreutvikles. Både innenfor leting og produksjon er det de samme prinsippene som kommer til nytte.
Mulighetene for å utnytte gasshydrater på norsk sokkel er selvsagt interessant i denne sammenheng. Ingen vil foreløpig stå frem og fremheve potensialet i Barentshavet, selv om Stefan Bünz (Universitetet i Tromsø) snakker om mulige ”sweetspots”. Så langt kan det virke som om potensialet er større i andre land som omkranser Arktis, slik Michael Max (konsulent) påpekte i sitt foredrag. Han refererte til enkle beregninger som viser at kontinentalmarginen rundt Polhavet kan bli en fremtidig gassprovins.
Med et (mildt sagt) sparsomt befolkningsgrunnlag nært Polhavet, seiler Tromsø opp som et svært interessant alternativ som et senter for forskning, leting og utvinning av gasshydrater.
Vi tror ”det høye nord” har en interessant fremtid som et senter for denne spennende energiressursen.

| Abonner på GEO | Artikkelen er fra GEO 01 - 2012 |
Oppdatert: 03.02.2012 13:11
av Ida
