Grunnvann er en del av vår totale vannforsyning. Derfor må denne ressursen karakteriseres og overvåkes, og det er NGU som i samarbeid med NVE som står for denne jobben. Vi har bedt Bjørn Frengstad ved NGU reflektere over utfordringer og muligheter som grunnvannsproblematikk gir.
Grunnvann blir sagt å være vår viktigste geologiske ressurs? Hvilke nasjonale utfordringer står vi ovenfor i årene fremover?
Vann kommer definitivt tidlig inn i Maslows behovspyramide, og det er ingenting som tilsier at rent vann skal bli lettere tilgjengelig eller billigere i fremtiden. I det perspektivet kan grunnvann sies å være vår viktigste geologiske ressurs.
Nasjonalt er det behov for bedre kartlegging av grunnvannsressursene av mange hensyn. Den nye vannforvaltningsforskriften, som er en norsk tilpassing til EUs vannrammedirektiv, pålegger en kunnskapsbasert forvaltning av grunnvann som vi nok må strekke oss litt etter. I tillegg kommer større oppmerksomhet på drikkevannssikkerhet, og vi trenger mer kunnskap om grunnvannets sårbarhet og behov for beskyttelse mot alt fra veisalting til pesticider. Det er definitivt behov for mer forskning på grunnvannstrømming i berget - tunnelbygging kan være ett av flere stikkord her. Grunnvann har også gjerne betydning når jord-, leir- eller fjellskred utløses. Undersjøiske grunnvannskilder vet vi lite om i Norge, selv om topografien tilsier at det finnes mange av dem langs kysten.
De internasjonale utfordringene i tørrere deler av verden er kanskje større?
Grunnvann er ikke bare viktig for drikke, men også for matvareproduksjon. Den grønne revolusjonen i Asia er bl.a. tuftet på irrigasjon av store områder gjennom bedre pumper og billigere boreteknologi. Grunnvannsspeilet har sunket dramatisk mange steder i India, Kina og det sørlige USA. Dette er strengt tatt mer en juridisk og politisk utfordring, men viser også behovet for god grunnvannsovervåkning og oppdaterte brønndatabaser. I land i den tredje verden, og særlig i Afrika, er det nok fortsatt behov for å påvise og bygge ut grunnvannsressurser, men gode forvaltningssystemer og vedlikehold av infrastruktur må også på plass.
Mineraler er kjemiske forbindelser, og vann er et utmerket løsemiddel. Grunnvann vil derfor nesten alltid ha et vesentlig høyere ioneinnhold enn ferskt overflatevann. Grunnvann i løsmasser har sjelden problemer utover jern, mangan og kalk. Ingen av disse medfører helserisiko. I brønner i berg bør brønneier derimot absolutt få den kjemiske kvaliteten undersøkt. Undersøkelser gjort av NGU i samarbeid med Statens strålevern viser radonkonsentrasjoner over tiltaksgrensen i 14 % av brønnene. Videre er det fluorkonsentrasjoner over drikkevannsgrensen i 16 % av brønnene. Fluor i passende mengder er gunstig for tannhelsen, men forhøyede mengder kan skade tenner under dannelse. Det er ikke satt noen grenser for uran i drikkevann i Norge, men dersom en bruker grenseverdier satt av WHO, er 21 % utenfor normen. Det er granitter og lyse gneiser som er mest problematiske, samt alunskifer. Arsen, som er et stort problem i grunnvann enkelte steder i verden, viser heldigvis lave konsentrasjoner i Norge.
I den vestlige del av verden er nok det meste av vannforsyningen på plass. Videre utvikling er mer en sak for andre yrkesgrupper enn geologene, selv om geologer selvsagt også må involveres i forvaltningen. Behovet for bærekraftig energi er ikke noe moteblaff. Vann har stor varmekapasitet, og grunnvann har gjerne en jevn temperatur gjennom hele året. Ved hjelp av varmepumpeteknologi, som kan løfte temperaturen til ønsket nivå, er grunnvann velegnet for oppvarming av hus. I større bygg er ofte kjølebehovet vel så stort, og her kan grunnvann brukes direkte til kjøling. Det trengs elektrisitet til å drive grunnvannspumper og varmepumper, men vi som bruker elektrisitet direkte til oppvarming kan få to til tre ganger så mye effekt igjen ved å hente inn varmen fra grunnvannet.
Kartleggingen har i stor grad vært styrt av lokale behov for vannforsyning. De urbane områdene har vært oversett pga trusler mot drikkevannskvaliteten. Ut fra et energiperspektiv derimot er disse områdene høyst aktuelle. Mange geotekniske problemer kunne vært unngått, og mange fortidsminner i grunnen kunne ha blitt bedre bevart, dersom vi hadde mer kunnskap om grunnvannet under byene og tettstedene våre. Så langt har vi også for det meste brukt kvartærgeologiske kart som utgangspunkt for leting etter grunnvann. Siden disse kartene stort sett viser forholdene i overflaten, finnes det nok gode akviferer under marin leire og dype dalfyllinger som vi ikke har kartlagt.
Oppdatert: 16.05.2008 15:40
av Alf Kvassheim
Havet