Søk i geoportalen

Tips en venn

..om geoportalen.no



RSS geoportalen

Vann som eksportvare

Rent og krystallklart drikkevann er blitt eksportvare til tørste kunder over store deler av verden. I det nedbørrike landet vårt, med oppsprukket fjell og porøse morener, har vi mange friske kilder å ta av. I tillegg kan vi friste markedet med ren og vakker natur.


Halfdan Carstens

briks400.jpg
Hvite isbreer med et turkis skjær under en blå himmel selger godt i utlandet. Derfor blir slike landskaper benyttet i markedsføringen av norsk vann. Kundene finner vi der springvannet ikke er av beste kvalitet, men mange produsenter baserer seg også på eksport til kjøpere med velfylte lommebøker og høy status. Foto: Svetlana Privezentseva

Drikkevann på flasker koster flere ganger mer enn bensin. Drikkevann kan rett og slett selges for en god pris hvis bare innpakningen og markedsføringen er god nok. Kvalitet teller selvsagt også. Mineralfattig norsk vann har stor verdi på steder og i land der drikkevannet inneholder mye oppløste salter. Det er det enkle utgangspunktet for en voksende industri som flere norske firmaer har engasjert seg i. Rent vann fra Norge selger som varmt hvetebrød både her hjemme og i utlandet.

Vi snakker imidlertid ikke om overflatevann. Maridalsvannet utenfor Oslo og Jonsvatnet utenfor Trondheim har ikke den rette klangen hos moderne mennesker med kresne ganer i deler av verden der pris ikke betyr noe. Derfor må det grunnvann til. Grunnvann som kommer fra ekte, underjordiske kilder der vannet strømmer naturlig ut fra sprekker i fjellet, og helst skal den selvsagt ligge under en isbre. For hva kan være renere og mer uskyldig enn en isgrønn bre?

- Interessen for rent, norsk grunnvann skyldes nok også reell frykt i mange deler av verden, også i USA. Flere steder har bakteriologisk forurensing fra overflatevatn ført til dødsfall og satt støkken i både myndigheter og forbrukere, påpeker Odmund Soldal, hydrogeologi konsulentfirmaet COWI.

Bærekraftig industri

Inne i Sørfjorden, en sidefjord til Hardangerfjorden, har Hardanger Industripark startet med uttak av vann fra et par kildeområder oppe i dalsiden, rett under Folgefonna Nasjonalpark. Nedre grense for nasjonalparken ligger rett ovenfor inntakspunktet. Formålet er å produsere mineralvann for eksport, og målet er at produksjonskapasiteten etter hvert skal komme opp i omtrent 100.000 liter per time. I den første fasen vil produksjonskapasiteten vokse fra et nivå på rundt 100 millioner liter vann i året (tilsvarende drøyt 600.000 fat, hvis vi bruker en enhet fra oljeindustrien).

- Kart og flybilder viser at fjellene inne i fjorden har markante lineamenter som er mulige strømningsveier for grunnvatnet fra innstrømnings- til utstrømningsområde, forklarer Soldal.

Det er altså sprekkesystemene i fjellet som fører vannet fra breen og ned til der kildene er i dag.

De mest markante løsmassene i området består av skredmateriale (ur) og morene. I en sone nordøst og sørvest for kildene er det breelvmateriale som består av sandavsetninger.


figur640.jpg
Det er ingen betydelige grunnvannforekomster i løsmasser ovenfor kildene. Grunnvannet drenerer fra grunnvassmagasin i fjell og ut i et tynt løsmassedekke. Grunnfjellsbergartene har porøsitet ca. 1 % Illustrasjon: COWI AS
isklar.jpg

- Uttaket av grunnvann fra området vil ikke medføre negative konsekvenser, verken for jordbruket, botaniske interesser, kulturhistoriske forhold eller landskapsestetiske forhold, forteller Soldal. Soldal har vært ansvarlig for kartlegging, testing av kildene og konsekvensutredningen i forkant av utbygningen av grunnvannskilden.

Planen er at uttaket ikke skal overstige den mengden vann som i dag drenerer ut fra grunnen i området, i den hensikt at uttaket ikke skal kunne overbelaste grunnvassmagasinet. Produksjonen vil altså måtte tilpasses kapasiteten på vanntilførselen.

- Det planlagte uttaket av kildevann i Sørfjorden må med andre ord betraktes som bærekraftig og en form for industri som en miljøvernnasjon kan være stolt av, sier Oddmund Soldal.

Kildene ligger i en ur, derfra føres vannet til oppsamlingskum og videre ned en bratt li og over fjorden gjennom en seks km lang plastledning til fabrikken på østsiden (Hovland). Den gamle fabrikken er bygget om til et tappeanlegg hvor vannet blir tappet på flasker og nå selges til det europeiske markedet.

- Den første lasten med vann på flasker fra firmaet Isklar AS har allerede gått til England, opplyser adm. direktør Peter Krogh. Krogh tror ikke på leveranser i bulk, så firmaet satser kun på flaskevann med lekker utforming.

Dette har allerede gitt bortimot 25 nye arbeidsplasser i en region som har stort behov for nye industriarbeidsplasser, etter at store bedrifter er lagt ned de senere årene. Tiltaket har derfor fått bred politisk støtte fra både kommunalt (Ullensvang herad) og fylkeskommunalt hold (Hordaland).

- Vi har allerede avtale om leveranser til to av de største dagligvarekjedene i England, og vi er i samtaler flere andre, så dette ser lovende ut.

- Vår fokus er på kvalitet, design, effektiv og sikker produksjon, samt god markedsføring, sier Krogh. Den som tar seg tid til å gå inn på firmaets nettside vil fort forstå at markedsføring er viktig. Presentasjonen av flaskevannet i lyd og bilder er ganske unik, og i følge Krogh har selskapet mottatt mange positive tilbakemeldinger.


Isbre Europa produserer fra løsmasser

Firmaet Isbre Europa AS i Osa i Ulvik kommune skal produsere fra dype brønner i løsmasser. Deres metode er derfor litt annerledes enn den Isklar benytter. Brønnkapasiteten er svært stor fordi vannet skal fylles på tankbåter i løpet av kort tid. Utbyggingen av tappeanlegget er nylig fullfinansiert ved hjelp av amerikanske investorer og starter i disse dager. Den første tankbåten forventes å gå en gang i løpet av året og vil bli brakt til et mottaksanlegg i Pennsylvania. I tillegg har bedriften et tradisjonelt tappeanlegg for vann på flasker. De har vært på markedet i flere år og leverer hovedsakelig til USA.

Geologiske ressurser

Det er altså ikke bare mineraler, stein, olje og gass vi eksporterer av våre geologiske ressurser. Vann er på fremmarsj. Vi er unektelig i en gunstig posisjon med hensyn til naturressurser i dette landet.

trase640.jpg
Området hvor Isklar tar ut sitt vann ligger i et karakteristisk fjordlandskap mellom de høye fjellene og fjorden. Landskapet generelt er kjennetegnet ved bratte østvendte dalsider. Landskapet i Vikebygd-Reisæterområdet skiller seg ut fra resten av fjordlandskapet i Sørfjorden ved at den bratte lia mellom fjord og fjell er brutt av dalformer som skyldes iserosjon i et område med vekslende bergarter. Kildeområde og plassering av ledningstraseen er vist. Foto: COWI AS
bleie640.jpg
Løsmassene i området. I forgrunnen finner vi skredmasser med spor av elveerosjon. Innmarka lenger ned ligger i moreneterreng, og i den skogkledde åsen til venstre er det en del breelvmateriale. Grunnvannet som brukes kommer fra grunnvannsmagasin i fjellet og har utspring i løsmasser. Foto: COWI AS

Oppdatert: 08.12.2010 13:52
av Alf Kvassheim


Planeten Jorden

planeten148.jpg

Planeten Jorden

logo_forklart.jpg

Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89