 | De største økonomiske ressursene i Norge finnes i dag i havet. Olje,
gass og fisk tilfører den norske staten milliarder av kroner hvert år.
Likevel kan vi svært lite om den delen av landet som ligger under
vannskorpen. Vitenskapen har kun vært opptatt av havet de siste 200
årene, og i Norge enda kortere tid. Både spor etter klimaets utvikling,
kimen til store naturkatastrofer og viktige økonomisk ressurser finnes
i havet og havbunnen. Kunnskap om havet gir grobunn for menneskenes
eksistens på fastlandet. |
MAREANOs høsttokt på kontinentalsokkelen utenfor Vesterålen og Troms viser at det strømmer metangass opp fra havbunnen. Kanskje er dette et tegn på at det finnes rike kildebergarter i lagrekken fra kritt-tiden.
Havbunnen er en viktig del av kontinentalsokkelen. Den er selve gulvet i de marine økosystemene. Et fem år langt kartleggingsprosjekt skal sørge for at vi skaffer oss den nødvendige kunnskapen når den videre forvaltningen av ressursene på sokkelen i Barentshavet planlegges.
Dyphavene med osean skorpe utgjør mer enn halvparten av Jordens overflate. Likevel har vi svært liten kunnskap om mange av de geologiske prosessene som foregår i overgangen mellom vann, skorpe og mantel. Det er en fare for at vi på den måten overser prosesser som er viktige for å forstå menneskenes plass på planeten Jorden.
Vår geologiske kunnskap om havbunnen er begrenset av tilgang på billig teknologi. Så selv om vi kjenner de viktigste topografiske trekkene, mangler vi detaljkunnskap om både fysiografi, geologi og biologi.
De geodynamisk mest aktive områdene av Jorden ligger i dyphavene. Havbunnskorpe dekker omkring 60 % av jordens overflate, og mens det "kun" har tatt 180 millioner år å danne denne skorpen, har det tatt nærmere 3 milliarder år å danne kontinentalskorpen.
Havet