I slike komplekser søker en svar på en rekke spørsmål: Hvordan fungerte jordens dynamikk tidlig i Jordens historie? Var platetektoniske prosesser, slik vi kjenner de i dag, kommet i gang? Fantes det mikrobielt liv? I så tilfelle, hvordan ser vi spor etter det, og hvordan utviklet biosfæren seg gjennom jordens urtid? Hvordan var miljøet, temperaturen og sammensetningen av hav og atmosfære? Dette er spørsmål som det hersker uenighet om blant forskerne. Nye analyttiske metoder og store boreprosjekter for å samle inn best mulig prøvematerial fra nøkkelområder vil trolig gi nye svar.
For de rent geologiske problemstillinger representerer detaljerte feltundersøkelser, kombinert med forskjellige analyttiske data, den viktigste informasjon. I de siste årene er det også gjort innledende undersøkelser på de gamle vulkanske bergartsekvenser i Sør-Afrika og Sørvest-Grønland (hhv. ca. 3,5 og 3,8 milliarder år gamle). Arbeidet videreføres for å skaffe ytterligere informasjon om hvordan disse gamle vulkanske sekvensene er bygget opp, hvordan de skiller seg fra moderne havbunnskorpe, og for å skaffe ny kunnskap om urtidens hydrotermale systemer.
Nyere undersøkelser av tidlig liv har delvis vært fokusert på 2 til 3,8 milliarder år gamle submarine vulkanske bergarter (putelava). I disse bergartene har forskerne systematisk søkt etter strukturelle og geokjemiske biosignaler, samt prøvd å bevise deres antikvitet ved radiometriske dateringer. Slike undersøkelser, spesielt de geokjemiske og radiometriske, er vanskelige og krever ny instrumentering. Her er det et stort arbeid å ta fatt på, og med nye analyttiske metoder og ny instrumentering vil vi prøve å identifisere nye biosignaler fra jordens urtid. I tillegg til undersøkelsene av de vulkanske bergartene, vil detaljerte geokjemiske undersøkelser av arkeiske stromatolitter, sedimentære bergarter av antatt biologisk opprinnelse, også bidra til viktig ny kunnskap om biosfærens utvikling gjennom arkeisk tid.
For å undersøke de fysiske betingelsene, som temperatur og sammensetning av jorden urhav og atmosfære, brukes mange av de samme metodene som klimaforskerne benytter for å studere nyere endringer i miljø og klima. Ulike stabilisotopmålinger av blant annet silikarike sedimentære bergarter (chert) gir indikasjoner om temperaturen i urhavet. Slike miljøundersøkelser er nok ikke av interesse for FN's klimapanel - men de er grunnleggende for å forstå livets opprinnelse og livets utvikling på Jorden.
Oppdatert: 08.12.2010 10:36
av Alf Kvassheim
Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89
Havet