 | De geologiske ressursene omfatter metaller, mineraler og bergarter slik vi kjenner dem fra flere hundre, for ikke å si tusener av år lange tradisjoner i bergindustrien. Senere kom energimineralene, og utvinningen av store kull-leier i Europa og USA var selve årsaken til den industrielle revolusjon på 1800-tallet. På 1800-tallet ble også olje tatt i bruk, og som energikilde ble olje og gass sammen med kull dominerende på 1900-tallet. I dag er vi opptatt av ren energi, og jordvarme og geotermiske kilder hører også med til våre geologiske ressurser. Men vi må ikke glemme vann. Grunnvann er også en geologisk ressurs som i mange land er mye viktigere enn overflatevann. |
Gruvedrift på metaller hører landjorden til. Det var i alle fall det vi trodde. Nå foreligger imidlertid konkrete planer om gruvedrift langt til havs og på dypt vann. Om bare et par år vil det bli produsert gull, sølv, kobber og sink fra rike forekomster på 1700 meters dyp langt vest i Stillehavet.
Med sin beliggenhet sentralt på Den midtatlantiske ryggen har Island et naturgitt grunnlag for produksjon av fornybar, geotermisk energi. Derfor kommer mer enn 50 prosent av landets energiforbruk fra denne uutømmelige kilden. Kapasiteten er imidlertid på langt nær utnyttet.
1543 var et dramatisk år for Jorden. Da publiserte Nicolaus Kopernikus (1473-1543) en helt ny modell av universet. Her ble Jorden frarøvet statusen som verdens midtpunkt og omgjort til en planet som roterte både rundt sola og sin egne akse.
Økonomisk vekst krever tilgang til mineralske råstoffer, og den enorme etterspørselen i flere av verdens vekstland har gitt økte priser og økt leteaktivitet. Nå tar EU grep for å sikre en sikker tilgang til metaller i fremtiden. Her hjemme må vi snarest få den nye mineralloven på plass.
Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89
Havet