Langt oppe i fjellet, høyt over vakre Romsdalen, vitner brede åpne bergsprekker, vaklende berghammere og løse blokker om at fjellsiden kan være i ferd med å rase ut. I følge geologene er det bare et spørsmål om tid før det neste STORE fjellskredet går. Små skred går hele tiden.
Astor Furseth redegjør i boka Skredulykker i Norge for de mest alvorlige leirskred, snøskred og fjellskred som har rammet landet vårt de siste 500 år. Ett av dem gikk i indre Romsdal for mer enn 250 år siden.
Skredrisikoen på de norske veiene blir nå tatt på alvor. Regjeringen er klar til å bevilge milliarder av kroner i årene fremover for å gjøre kjøreturen sikrere. Statens vegvesen på sin side står klar til å bruke økte budsjetter basert på gjennomtenkte planer.
Det er gått nesten seks år siden opprettelsen av International Centre for Geohazards. Hensikten var å etablere et miljø for vitenskapelig og teknologisk forskning på geofarer av internasjonal klasse. Vi kan nå trekke den konklusjonen at senteret har lyktes i sine bestrebelser.
Undersjøiske skred har spela ei sentral rolle i den sein-neogene utforminga av den nordaust-atlantiske kontinentalmargin. Storeggaskredet, som gjekk vest av Møre for 8200 år sidan, er rekna som eit av dei største skreda verda har sett. Imidlertid har ein no kartlagt eldre skred på Bjørnøyvifta som er omlag ti gongar større enn Storeggaskredet.
Befolkningen på nordvestlandet har i uminnelige tider blitt utsatt for voldsomme fjellskred. Død og ødeleggelser i stort omfang har vært resultatet. Historien viser oss at det vil komme nye skred. Derfor jobbes det nå intenst med å vurdere skredfaren i de mest utsatte områdene.
Fjellpartiet Åkneset i Stranda kommune er så vakkert som bare en norsk fjellside kan være i sensommersolen. Utsikten kan ta pusten fra noen hver, og langt der nede er cruiseskipene på vei mot Geiranger. Men det er en slange i paradiset: Et illevarslende system av fjellsprekker som utvider seg sakte, men sikkert.
På Sunnmøre er det tredje året med geologiske undersøkelser og geofysiske målinger i fjellsiden over Åkneset i ferd med å bli avsluttet. Hensikten er å etablere overvåking og varsling slik at liv kan berges og videre utvikling av bygdene kan sikres.
I våre dager er det mulig å modellere hvordan flodbølgene flytter på seg i fjordarmene ved hjelp av moderne matematikk. Carl B. Harbitz, Sylfest Glimsdal og Unni K. Eidsvig ved NGI kan fortelle om bølger som kan bli opp mot 100 m høye.
Det er i år hundre år sidan den første fjellskredulukka i Loen i Nordfjord, og seinare har det vore fleire farlege skred frå Ramnefjellet. Fordi skredmassar har fylt opp vatnet under Ramnefjellet, kjem det neppe fleire store flodbølgjer sjølv om det skulle kome skred på same staden.
Skred har alltid vore ein trussel mot folk i fjellandet Noreg. For første gong ligg det føre statistikk som går nesten 1000 år tilbake i tid.
International Centre for Geohazards tar mål av seg til å bli verdens fremste senter for forskning på georelaterte naturfarer. De fem institusjonene som står bak senteret utgjør et tungt geofaglig miljø, og gir det den solide faglige bredden som skal til for å oppnå dette målet.
Fjellene på Nordvestlandet er beryktet for steinras og fjellskred. I høst hadde vi en to uker lang periode med store og dramatiske skred fra Romsdalens turistmagnet Trollveggen. Men større farer truer, lenger opp i Romsdalen er det fare for at en hel fjellside vil skli ut.
