Det er gått nesten seks år siden opprettelsen av International Centre for Geohazards. Hensikten var å etablere et miljø for vitenskapelig og teknologisk forskning på geofarer av internasjonal klasse. Vi kan nå trekke den konklusjonen at senteret har lyktes i sine bestrebelser.
Dr. Farrokh Nadim har vært direktør for International Centre for Geohazards siden det ble stiftet i 2003. Nadim har vokst opp i Iran og har en bachelorgrad fra Sharif University of Technology i Teheran. Både mastergrad og doktorgrad tok han ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor han studerte effektene av jordskjelv på geotekniske konstruksjoner. Etter endt utdannelse i 1982 kom Nadim til NGI som post-doc stipendiat. Han ble fast ansatt i 1984, og siden har han tilegnet seg bred erfaring verden over gjennom NGIs prosjekter i India, Nepal, USA, Sentral-Amerika, Frankrike og Iran, foruten Norge og - ikke minst - på norsk sokkel. Nadim foreleser mastergradkurs både ved NTNU og Universitetet i Oslo med temaet "risk assessments for geohazards". Foto: Halfdan Carstens |
Kan du først definere hva vi skal forstå med begrepet geofarer?
"Geofarer" er hendelser forårsaket av geologiske prosesser som kan utgjøre en trussel for menneskeliv, infrastruktur eller miljø. Jordskjelv, skred (jord-, fjell- og snøskred), flom, vulkanutbrudd og tsunamier er typiske geofarer. Forskningen som vi driver med på ICG er fokusert på skred, jordskjelv og tsunami.
Det er nok ikke helt riktig. Skred, men også flom, er riktignok de mest vanlige geofarene i Norge. Men vi må ikke glemme jordskjelv og tsunamier. De inntreffer ikke ofte, men kan ha alvorlige konsekvenser. Norge er faktisk det mest jordskjelvutsatte landet nord for Alpene. Noen av skjelvene, særlig de på sokkelen, er store. Det fikk vi en påminnelse om tidligere i år da det gikk et skjelv vest for Svalbard som målte 6.3 på Richters skala [GEO 02/2008].
Ja, og en viktig grunn til å forske på jordskjelv er at de - i verste fall - kan ha alvorlige konsekvenser når de inntreffer under havbunnen. Det skyldes selvsagt alle plattformene som står der. En helt annen sak er at ICG også jobber utenfor Norge. Vi har mange internasjonale aktiviteter, og alle våre tre fokusområder er viktige ute i verden. Jordskjelv er faktisk den aller største geofaren i global sammenheng, jordskjelv er den geologiske prosessen som dreper flest mennesker, og de aller fleste tsunamier forårsakes av nettopp jordskjelv.
I ditt opprinnelige hjemland, Iran, er jordskjelv den store geofaren.
Det er helt riktig. Iran er det land i verden som har flest antall drepte mennesker som følge av jordskjelv. I snitt blir mer enn 10.000 (!) mennesker drept hvert tiende år. De fleste vil huske det store skjelvet i Bam 2. juledag i 2003. Nesten 30.000 mennesker omkom den gang, og mer enn 90 % av alle bygningene ble rasert.
Den bakenforliggende årsaken er selvsagt at Iran ligger i et tektonisk aktivt område. Landet ligger langs foldebeltet som strekker seg fra Alpene til Himalaya, og langs Zagrosfjellkjeden kolliderer Den arabiske platen med Den eurasiske platen. Konsekvensen er at aktive forkastinger gjennomskjærer hele landet, og at hele Iran derfor er utsatt for jordskjelv. Men ikke all skjelvene er store. Skjelvet i 2003 målte for eksempel bare 6.3, det samme som skjelvet utenfor Svalbard i år. Men de får store konsekvenser fordi bygningene er teknisk dårlige. Byggeforskriftene er i seg selv gode nok, de er faktisk like strenge som i Japan, men korrupsjonen og unnaluring gjør at bygningene likevel blir for dårlige. Vi kan godt si at det er en positiv korrelasjon mellom jordskjelvrisiko og korrupsjon.
Ved ICG er dere likevel mest opptatt av skred, og det er her dere har de største ambisjonene?
Det stemmer. Forskjellige typer skred er en konstant trussel både i Norge og i mange områder av verden. Og selv om flest mennesker blir drept i jordskjelv, globalt sett, er det skred som forårsaker de største økonomiske ødeleggelsene. De aller fleste skredene er små, og det er grunnen til at de får liten oppmerksomhet. Men når vi summerer opp, blir det likevel mange skader og totalt sett en stor økonomisk belastning.
Mange av de fattige landene er sårbare, det er sant, men det finnes flere hederlige unntak når det gjelder risikoforebygging gjennom for eksempel god arealplanlegging. Både Cuba og Nicaragua skiller seg positivt ut. Cuba har tatt geofarer på alvor, og derfor er det sjelden vi hører om store ulykker der. Nicaragua er det fattigste landet i Mellom-Amerika, men gjennom en militær struktur i sivilforsvaret er de flinke på risikohåndtering. Så det er ikke alltid at demokratiet er det beste.
Senteret har bygget strategiske allianser med mange internasjonale partnere. Hva ønsker dere å oppnå med dette?
Selv om forskerne i ICG har spisskompetanse på mange områder, er vi ikke verdensmestre i alt. Det er mye man kan lære av samarbeid og allianser med internasjonale partnere. Vi ønsker ikke å bruke våre ressurser for å løse problemer som andre har allerede løst. Derfor er det viktig å ha tett samarbeid med andre organisasjoner for å få tilgang til den beste teknologien og utvikle den videre. Gjennom at vi har mange internasjonale forskere får vi også mange ambassadører rundt om i verden. Det vil helt opplagt ha en positiv virkning på sikt.
Evalueringsrapporten for alle sentrene sier at dere har oppnådd et rykte om å være blant de beste i verden på forskning omkring geofarer?
Jeg vet ikke hvordan man kan måle hvem som er best og nest best på dette feltet. Vi prøver å fokusere på kvantifisering og reduksjon av skredrisiko og er mest opptatt av at forskningsresultatene våre er nyttige for samfunnet.
Det er nok riktig, og vi merker godt at mange forskningsmiljøer mener det er attraktivt å samarbeide med oss. Dette har vi oppnådd gjennom kvalitativt godt arbeid basert på et bredt internasjonalt sammensatt team, men også gjennom aktiv merkevarebygging av ICG. Vi har for eksempel vært bevist på å gi presentasjoner på internasjonale konferanser på bekostning av tunge, vitenskapelige artikler.
Jeg synes vi har klart å overbevise verden om at ICG gjøre en fremragende jobb innen temaer relatert til skred, tsunami og jordskjelv, og vi er blitt en veldig attraktiv og ettertraktet samarbeidspartner for EUs forskningsprosjekter. Jeg tror vi vil bli husket for små fremskritt på mange felt. Forskningen vår på flodbølger som et resultat av tsunamier har for eksempel fått bred internasjonal anerkjennelse, så nå får vi mange forespørsler om metoder og tankemåter. FN-organisasjoner som ISDR (International Strategy for Disaster Reduction) ber oss stadig om råd for håndtering og reduksjon av risiko fra geofarer i diverse land, og det siste er at den har bedt oss om å utarbeide en oversikt over skred- og tsunamirisiko over hele verden.
Om fire år er det definitivt slutt med finansiering gjennom Norges forskningsråd, men vi ønsker å fortsette virksomheten ved å benytte merkevarenavnet ICG. Det er det ingen tvil om. Vi har bygget opp så mye kompetanse at det vil være galt å legge dette brakk. Derfor er videre finansiering et gjennomgangstema på styremøtene våre. Her ser vi flere mulige kilder, og EU er én av dem. For å klare å beholde og utvikle kompetansen i ICG må vi også orientere oss enda mer mot europeiske og internasjonale prosjekter. De fem partnerne i ICG bør fortsette å koordinere sine FoU-aktiviteter innen geofarer, og vi må benytte det internasjonale nettverket som vi utvikler for alt det er verdt.
Til slutt, hvordan liker du å være leder for ICG?
Det er morsomt, og ganske annerledes enn den hverdagen jeg hadde før. Da var det mange konsulentoppdrag som tok mye tid, og det kunne være ganske stressende å forholde seg til tidsfrister. Så selv om jeg jobber like mye - eller mer - nå, er vi langsiktige i tenkningen vår. Det gir en helt annen ro. Vi har også et ungt og dynamisk miljø som det er inspirerende å være en del av.
ICGInternational Centre for Geohazards (ICG) - et Senter for Fremragende Forskning - er vel halvveis i løpet, og evalueringsrapporten, som kom etter fire års virke, ga klart uttrykk for at senteret har gjort en fremragende jobb ("exceptionally good"). Evalueringen presiserte også at ICG har klart å oppnå et rykte som en av verdens ledende institusjoner innen skredforskning. Vi har snakket med daglig leder dr. Farrokh Nadim om geofarer generelt og senterets oppgaver og fremtid spesielt. ICG opereres av Norges Geotekniske Institutt (NGI) med Norges geologiske undersøkelse, NORSAR, NTNU og Universitetet i Oslo som partnere. |
Oppdatert: 08.12.2010 18:12
av Alf Kvassheim
Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89
