Befolkningen på nordvestlandet har i uminnelige tider blitt utsatt for voldsomme fjellskred. Død og ødeleggelser i stort omfang har vært resultatet. Historien viser oss at det vil komme nye skred. Derfor jobbes det nå intenst med å vurdere skredfaren i de mest utsatte områdene.
De fleste av oss har jordskjelvet og den påfølgende tsunamien i Sørøst-Asia i romjulen friskt i minne. Katastrofen minnet en hel verden om at naturen er lunefull og rammer når vi minst venter det. Det er lett å tro at slike naturkrefter ikke utfolder seg her hjemme, men på nordvestlandet vet de at naturen må tas på alvor.
- Historien viser at skred representerer den største risikoen for en stor og ødeleggende naturkatastrofe her i Norge. Bare i løpet av de siste 150 årene har omtrent 2000 mennesker mistet livet i skredulykker i landet vårt. Ser vi enda lenger tilbake i tid, har skredulykker vært vanlig helt siden istiden, forteller fylkesgeolog Einar Anda i Møre og Romsdal.
Anda har derfor lenge tatt skredfaren alvorlig, og han har i flere år vært en pådriver for at staten skal ta ansvaret for kartlegging og beredskap.
Fylkesgeolog Anda mener at vi står igjen med to hovedkonklusjoner etter mange års arbeid med fjellskred i Møre og Romsdal. For det første vet vi nå at fjellskred med tilhørende flodbølger utgjør en alvorlig risiko på Vestlandet. Og for det andre har vi lært at vår håndtering av skredfaren langt på vei svikter.
- Risikoen er i hovedsak et kommunalt ansvar gjennom plan- og bygningsloven og naturskadeloven, men den enkelte kommune står maktesløs overfor en slik oppgave, så vel beredskapsfaglig som økonomisk. Men det ser nå ut til at våre bønner - og søknader - om hjelp har nådd fram til de sentrale, statlige myndighetene, sier Anda. I revidert nasjonalbudsjett er det bevilget over 20 millioner kroner til Åknes/Tafjordprosjektet.
- I teksten til budsjettet står det videre at det skal settes ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skal se på behovet for statlig innsats i forhold til denne risikoen. La oss håpe at denne gruppen får et tilstrekkelig mandat til å vurdere alle sider, også ansvarsforholdene, sier Anda.
Utbygging av tettsteder og infrastruktur langs fjordene, samt et raskt voksende reiseliv, har gjort oss stadig mer sårbare for slike skred og flodbølger. Vi står overfor scenarier der hundretalls av menneskeliv, i verste fall over tusen, kan gå tapt. Dette er for alvorlig til å overlates til den enkelte kommune.
Anda presiserer at vi også har et internasjonalt ansvar. - Sett at et cruiseskip havarerer i en vestlandsfjord som følge av et fjellskred, og flere hundre utenlandske turister mister livet. Da vil vi få et voldsomt søkelys fra utlandet på sikkerhet, beredskap og ansvar. Dersom dette skjer i morgen, må de sentrale myndighetene svare at ansvaret for denne risikoen ligger på den enkelte kommune i den enkelte fjord.
- Vi selger Norge som et trygt reisemål, og fjordene står sentralt i markedsføringen. Med den nye viten vi har fått om fjellskred og flodbølger i vestlandsfjordene mener jeg at den eneste fornuftige løsningen er at staten tar hovedansvaret for denne risikoen, avslutter fylkesgeolog Einar Anda.
Oppdatert: 13.10.2008 15:40
av Alf Kvassheim
