Søk i geoportalen

Tips en venn

..om geoportalen.no



RSS geoportalen

Planlegger stort lager

To brønner er boret, den tredje kommer til sommeren, og i mellomtiden har det blitt skutt tre seismiske linjer. Det er et forskningsprosjekt litt utenom det vanlige som nå pågår i regi av UNIS. Visjonen er å gjøre Svalbard til et CO2-fritt samfunn.


Halfdan Carstens

Det smalt skikkelig under føttene på oss da lunten gikk av. Innbyggerne i Longyearbyen kunne også høre smellet, men de var allerede advart gjennom en annonse i Svalbardposten. Så ingen ble redde, må vi anta.

- Vi skyter tre seismiske linjer, to nordvest og en sørøst for byen. Nå er vi i gang med den siste, fortalte Karstein Røed i Bergen Oilfield Services da vi kom på besøk i midten av april.

Denne gangen står Karstein i en iskald sønnavind og passer på den 1500 m lange lyttekabelen med geofoner. Han er veivakt og sørger for at det ikke kjører noen bilder forbi mens skytingen foregår. På 1980-tallet var han imidlertid med og utviklet denne "snøkabelen" som tidligere har vært benyttet på Svalbard av Norsk Hydro. Systemet som er utviklet for å skyte seismikk på isbreer. Det er ikke blitt noen kommersiell suksess, men nå er det altså er tatt i bruk av UNIS i deres CO2-prosjekt.

Hensikten med å skyte seismikk nettopp her er å forstå utbredelsen av de geologiske lagene som skal lagre gassen på ca. 900 meters dyp. Tre linjer vil fortelle mye tatt i betraktning av at det er skutt mye seismikk i fjorden utenfor, og at det er gjort mye overflatekartlegging rundt byen, forklarer professor Alvar Braathen ved UNIS.
lunte640.jpg
Kilden er ikke en dynamittsalve som gir et stort hull i bakken. I stedet benyttes en lang lunte, og bildet illustrerer godt hvordan den virker. Foto: Halfdan Carstens

Bakgrunnen for å skyte seismikk er visjonen om et "CO2-fritt Svalbard". Initiativet kommer opprinnelig fra direktør Gunnar Sand ved UNIS (Universitetssenteret på Svalbard). I samarbeid med Braathen har han videreutviklet og markedsført ideen tungt i politiske og industrielle miljøer.

kjerner280.jpg
Boringene for å finne porøse sandsteiner på tilstrekkelig stort dyp begynte i vinter. Professor Alvar Braathen ved UNIS trekker i trådene og passer på at alt går riktig for seg. Her er han i kjernelageret på UNIS. Som vi ser har han nok materiale å studere for en stund fremover. Foto: Halfdan Carstens

- Ved universitetet her oppe skal vi tilby utdanning langs hele den lange verdikjeden fra leting etter kull til deponering i undergrunnen, noe som omfatter et vidt spekter av geofag og forskjellige typer teknologi, forklarer Sand, som ikke legger skjul på at dette er et meget ambisiøst mål å strekke seg etter.

Verdens elektrisitetsproduksjon vil i fremtiden som kjent langt på vei være avhengig av kull. Å starte verdikjeden med denne energikilden er mao. fremtidsrettet. Derfor har prosjektet også fått internasjonal oppmerksomhet.

- Vi starter med det letteste som er å deponere gassen i et reservoar bestående av porøse sandsteiner som vi tror ligger rett under byen. Boringene hittil har ikke vært helt vellykkete, så foreløpig gjenstår det å bevise at vi virkelig har porøse lag. Vi regner imidlertid med at den tredje brønnen vi skal bore i sommer vil gi svar, sier Braathen.

Lykkes UNIS, Gunnar Sand og Alvar Braathen med sin visjon, kan Svalbard bli et utstillingsvindu for en miljøvennlig verdikjede. Longyearbyen kan utvikle seg til et "demonstrasjonssamfunn", for å bruke direktørens egen betegnelse.


Oppdatert: 08.12.2010 10:10
av Alf Kvassheim


Svalbard

kart_148.jpg

Tur til Svea

flytur.jpg

Bilder fra Svalbard

slides148.jpg

Planeten Jorden

planetjorden_148.jpg

Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89