På Svalbard er den permanente kullgruvedriften i Svea Nord endelig kommet i gang. Med topp moderne utstyr og fokus på lønnsomhet har kullproduksjonen økt dramatisk i forhold til alle andre norske og russiske gruver som enten har vært eller er i drift.
19. desember 2001. En nøkkeldato for Store Norske. Den dagen besluttet Stortinget at prøvedriften i Svea Nord skulle erstattes av permanent drift.
Samtidig ble det bevilget 150 millioner norske kroner, slik at de samlede investeringene i gruve, utstyr, kjøretøy, kaianlegg og samfunnsdrift nå er kommet opp i nesten 800 millioner over fire år. Men nå er det også slutt med statstilskuddene. For Svea Nord skal være en lønnsom gruve.
- Det meste av fjoråret gikk med til oppfaring og forberedelser til permanent gruvedrift. Det var først ut på høsten - etter at vi hadde installert utstyret for longwall strossedrift - at produksjonen kom skikkelig i gang, forklarer gruvesjef Stig Brunes. - Kullprisene var høye, og det var om å gjøre å skipe ut så mye kull som mulig før isen la seg på fjorden. Den siste båten dro tidlig i desember, men da var også alle fornøyd etter at produksjonsmålene var nådd med god margin.
- Svea Nord skal bli verdens best drevne gruve av denne type, fremholder Stig Brunes. Så langt ser det bra ut. I fjor ble det produsert 1,9 millioner tonn kull og solgt 2,1 millioner tonn til en verdi av 655 millioner kroner. Slik effektivitet mener han tåler sammenligning med de mest effektive kullgruvene verden over.
Forekomsten Svea Nord ble funnet på 1980-tallet som resultat av et. aktivt leteprogram i fjellområdene nord for Svea (se etterfølgende artikkel). Til sammen ble det boret 69 avgrensningshull på et 20 km2 stort areal for å finne ut hvor mye kull som skjuler seg under isbreen med det klingende navnet Gruvfonna.
- Anslått mengde kull i Svea Nord er ca. 70 millioner tonn basert på en kullfløts som er 2-5 m tykk. Det er imidlertid bare økonomisk å drive ut ca. 41 millioner tonn med de brytningsmetodene som vi har valgt. Det meste av dette (32 millioner) tas i mektigheter på mellom 3,2 og 3,8 meter, mens det resterende (9 millioner) blir produsert på annen måte der hvor fløtsen er 1,4-2,5 m tykk, opplyser Stig Brunes. - Der hvor kullfløtsen er tykkere enn 3,8 m vil det stå igjen kull som ikke kan bli produsert lønnsomt. Oppfaringen alene gir ca. 3 millioner tonn kull.
Til sammenligning har Store Norske samlet produsert 25 millioner tonn fra Gruve 1-7 i de mer enn 85 årene som er gått etter 1916 da Gruve 1 så smått ble satt i drift. Det sier noe om økningen i effektivitet man oppnår med moderne produksjonsmetoder. Men det sier også noe om at Svea Nord er et stort kullfelt - større enn noe annet påvist på Svalbard.
- Forut for Stortingets vedtak på slutten av fjoråret har vi drevet med prøvedrift og oppfaring siden 1999. Flere titalls km med stoller er laget. Oppfaringen foregår med en maskintype som kalles Continuous Miner (CM). Metoden er vanlig når nye felt skal åpnes og det skal tilrettelegges for strosseproduksjon, forklarer gruvesjefen. - Kullet brytes og sendes bakover til en shuttlecar som kjører kullet til et belteanlegg for transport ut av gruven. Når et kutt på ca. 15 meter er gjennomført, flyttes maskinen til neste tunnel, og i den første tunnelen kommer det en bolterigg for sikring. Slik alternerer de to maskinene i en fast rytme.
Prosessen krever et arbeidslag på tolv mann. Operatørene er står under sikret fjell og fjernstyrer maskinen.
Samtidig med oppfaringen har geologiske, bergtekniske og driftstekniske forhold blitt undersøkt, så som bergtrykk, mekaniske egenskaper til ligg, heng og sidepall, forkastningsmønsteret, innsig av vann og opptreden av metangass. Store Norske konkluderte med at feltet er økonomisk drivverdig med "longwall" strosseavbygning som produksjonsmetode.
Den permanente produksjonen i Svea Nord går under betegnelsen strosseproduksjon eller longwall kullbrytning. Dette er den overlegent mest effektive måten å produsere kull på i en underjords gruve, og med de tykke fløtsene som er i denne gruven vil denne metoden være andre metoder langt overlegen når det gjelder lønnsomhet.
Kort fortalt består en strosse av store stempler som holder fjellet oppe. Under disse holder operatørene til og er derfor godt beskyttet mot ras fra hengen (taket). Etter hvert som kullene brytes, flyttes stemplene fremover, og bak stemplene går fjellet i ras.
Panelets bredde er 250 m, og lengden er opp til tre km. Dette gir til sammen tre millioner tonn kull. Utstyret er tilpasset denne spesielle kullfløtsen og har en maksimal høyde på 3,7 m, og hvert kutt er 85 cm dypt. Ved maksimal kapasitet kan det brytes ca. 2000 tonn kull per time. Med flere skift og kontinuerlig drift ville dette gi en årsproduksjon langt over det som gir optimal, økonomisk drift. Ved at man bare går ett skift er det også for tid for vedlikehold.
Det første panelet vil være ferdig produsert i oktober i år. Da skal det være tatt ut ca. 2,8 millioner tonn kull. Det er en omstendelig prosess over et par måneder å flytte til neste panel, og i mellomtiden vil oppfaringen av stollene fortsette.
- Det er flere forhold som bestemmer om vi skal klare å bli lønnsomme, slik planen nå er. Noen av disse, som for eksempel kullprisen og dollarkursen, er utenforliggende. Mye bestemmer vi likevel selv, og for å nå de ambisiøse produksjonsmålene våre har vi satt fokus på stabil og sikker drift, forklarer Stig Brunes. - Noen av tiltakene er utstrakt prøvetaking for å danne oss et bilde av hvordan kvaliteten varierer på de ulike stedene i
gruven, vi prøver å forutsi muligheten for vanntilsig under mildværet i sommersesongen når brevannet trenger gjennom sprekker fra fjellet ovenfor, vi driver med utstrakt sikring av tunneler foruten at vi legger stor vekt på å forstå de bergmekaniske forholdene i ligg og heng.
Går alt som planlagt, vil Store Norske kunne fremlegge et resultat på 30 millioner kroner i pluss for inneværende år. Da kan vi snakke om nye tider for kulldriften på Svalbard - også i økonomisk sammenheng.
Oppdatert: 08.12.2010 10:10
av Alf Kvassheim
Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør – GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89
