Jeg vil stemme på Norges nasjonalbergart.
Juryen har valgt ut ti bergarter til å være med i den endelige avstemningen i kåringen av Norges nasjonalbergart.
Draupneformasjonen er den eneste bergarten fra norsk kontinentalsokkel som er blitt med i avstemningen. Den svarte skiferen er også den eneste sedimentære bergarten som er med i kåringen. Det er likevel få nordmenn, geologer inklusive, som er på fornavn med denne steinen. Litt rart, for det er vil ingen bergart som har betydd mer for moderne norsk økonomi enn denne.

Draupneformasjonen, en svart skifer avsatt i øvre jura, er kildebergart for det aller meste av både oljen og gassen som er funnet på norsk sokkel, og sannsynligvis stammer minst 99 % av oljen fra denne bergarten. Det kan slås fast at ingen annen bergart har hatt like stor betydning for vår økonomiske velstand.
Øvre jura (161-145 millioner år).
Draupneformasjonen er navnet på de organisk rike skifrene som ble avsatt i Vikinggrabenen i sen jura tid. Skifrene skiller seg ut fra andre skifere i lagrekken ved at de er svarte og har et høyt innhold av organisk materiale (>5 %) som er langt over gjennomsnittet for en skifer (0,5 %). Andre steder på kontinentalsokkelen har den samme bergarten andre formasjonsnavn. I Sentralgrabenen er den for eksempel kjent som Mandalformasjonen, på midtnorsk sokkel har den fått navnet Spekkformasjonen, mens den i Barentshavet går under betegnelsen Hekkingenformasjonen. De er alle avsatt innenfor et tidsrom på bare 15 millioner år.
Øvre jura kildebergart er en sedimentær bergart. Den ble opprinnelig avsatt på dypt vann som leire iblandet store mengder alger, plankton og planterester. På bunnen, hvor det var liten sirkulasjon i vannmassene, var det også liten tilgang på oksygen. Det organiske materialet ble derfor ikke oksidert. Tilsvarende stagnerende forhold finns i dag både i de dype fjordene langs norskekysten og i Svartehavet. Senere ble de organisk rike skifrene begravd under flere kilometer tykke lag avsatt i kritt og tertiær. Temperaturen økte, og etter hvert kom skifrene inn i det såkalte oljevinduet (60-120 °C) hvor de organiske restene ble omdannet til olje og gass.
Hvor finnes denne bergarten i Norge?




Jeg vil stemme på Norges nasjonalbergart.
