Søk i geoportalen

Tips en venn

Kontakt oss

›Medarbeidere

›Kontakt oss

›Abonner på GEO

›Annonsér her

RSS geoportalen

Geoforskning

Nasjonalbergart - Eklogitt

Jeg vil stemme på Norges nasjonalbergart.

Eklogitt

Juryen har valgt ut ti bergarter til å være med i den endelige avstemningen i kåringen av Norges nasjonalbergart.

Navnet eklogitt kommer fra gresk og betyr "særlig utvalgt". Eklogitt er - globalt sett - en sjelden bergart, og i Norge har vi noen av verdens flotteste og mest varierte forekomster som forskere fra hele verden kommer for å studere. Bergarten har stor vitenskapelig verdi fordi dannelsen og nedbrytningen av eklogitter gir oss kunnskap om geologiske prosesser dypt nede i jordskorpen, prosesser som er med på å forklare dannelsen av både sedimentbassenger og fjellkjeder.

Eklogitt er fylkesstein i Sogn og Fjordane.

Eklogitt har et spesielt utseende som er lett å legge merke til. Mest kjent er den rød- og grønnspettede varianten som har en gul grunnmasse. Kornene er vanligvis jevnstore. En annen variant er hvit- og grønnstripet. Eklogitt blir mye brukt til sliping av smykkestein. Foto: Tom Heldal.

Bruksområde

Eklogitt har blitt brukt som ballaststein fordi den er uvanlig tung. Det foreligger planer om å utnytte en eklogittforekomst i Sogn og Fjordane fordi bergarten inneholder mineralet rutil som kan benyttes til fremstilling av metallet titan.

Alder

Eklogittene på Vestlandet ble omvandlet fra eldre magmatiske bergarter under den kaledonske fjellkjededannelsen i silur- og devontiden (420-400 millioner år). I Lofoten finnes også prekambriske eklogitter.

Sammensetning

Eklogitt består hovedsakelig av rødbrun granat (almandin-pyrop) og grønn pyroksen (omfasitt). Den inneholder også mindre mengder enstatitt, rutil, kvarts, kyanitt og andre mineraler. Mineralet coesitt, som er karakteristisk for bergarter som har vært utsatt for svært høyt trykk, kan forekomme i små mengder.

Dannelse

Eklogitt er en metamorf bergart omdannet fra mørke (mafiske) bergarter (basalt, diabas, gabbro, amfibolitt) under ekstremt høye trykk og temperaturer langt nede i jordskorpen. Tilstedeværelsen av eklogitt forteller at berggrunnen har vært nede på 30 til 80 km dyp. Dannelsen av eklogitt på Vestlandet har sammenheng med kollisjonen mellom Baltika og Laurentia i silur. Området lengst vest lå mest sentralt i kollisjonssonen, og her ble bergartene presset lengst ned og metamorfosen er høyest.

Hvor finnes denne bergarten i Norge?

Eklogitt forekommer som lag og linser i gneiser og andre bergarter i de dypere delene av fjellkjeden, og den tunge steinen er vanlig langs hele kyststrekningen fra Bergen til Møre. Store forekomster finns først og fremst i Nordfjord i Sogn og Fjordane og i de ytre delene av Møre og Romsdal, og flere av dem er fredet. Det finnes også enkelte forekomster i Nordland og Troms.